Islender

Noen ganger er det slik at man ikke kan blogge med en gang man er ferdig med det man har laget. Det er egentlig ganske uvant, for jeg er blitt slik at jeg liksom ikke er helt ferdig med det jeg har laget før jeg har blogget om det! Noen ganger jukser jeg litt, og skriver i teksten at det er bestillingsvare som skal sendes i posten – men egentlig pakkes det inn i julepapir og skal gis bort til kjente og kjære til jul. De fire siste mariuspleddene jeg strikket var en julegave bestilt av min mann som han ville gi til sin familie. Men det kunne jeg ikke skrive i bloggen rett før jul 🙂

Denne islenderen ble bestilt av min søster til hennes kjæreste. Jeg ble ferdig like før jeg dro på juleferie – men blogginnlegget måtte selvfølgelig vente til etter julaften. Genseren har jeg strikket i garnet SISU ved hjelp av DesignaKnit8. Mønsteret er strikket med hullkort som jeg har klippet selv. Vrangborden er strikket med 2 rett 2 vrang med ribbapparatet, og genseren er montert med en Hague Linker. Til å være første voksengenserstrikkemaskinprosjekt er jeg rimelig fornøyd. Skulle jeg endret noe ville jeg gjort halsen noe bredere og skuldrene noe smalere, for å få bedre proposjoner på genseren. Kanskje ermene også kunne vært noe kortere. Men det vet jeg ikke helt sikkert før jeg ser genseren på fyren som har fått den. Kanskje han er bred over skuldrene, og har ekstra lange armer? Hva vet vel jeg 🙂 ??

Den observante vil kanskje se at det er noe feil i mønsteret på høyre siden av halsen. Jeg var ganske trøtt den ene kvelden jeg satt og strikket, og gjorde feil gang på gang. Det er nemlig slik at når man strikker med hullkort på strikkemaskin, må sleden gå over midten av strikkemaskinen før man snur, for at mønsteret skal bli riktig. Når man strikker langt utpå kanten av nålsengen, slik det blir når man strikker sidene på halsen, pluss at man er trøtt og hodet ikke klarer å henge helt med, glemte jeg dette, gang på gang. Det ble unødvendig mye feil, og mang en gang måtte jeg rekke opp igjen. Denne ene feilen ble visst glemt, og da ble det slik. Litt irriterende, men på en annen side – nå er i hvert fall genseren helt unik – ingen har maken islender som denne herremann!

Jeg delte dette bildet på et strikkemaskinforum jeg er medlem i, og til min skuffelse ble bildet av islenderen med en liten feil i mønsteret på høyre siden, offer for en liten debatt. Hvis en håndarbeidsgruppe er slik at man heller skal påpeke feil enn å rose et resultat, da kan den gruppen være foruten mitt engasjement. Jeg er ikke ute etter det perfekte resultatet når jeg strikker. Jeg er ute etter engasjement, kreativitet og skaperglede. Av å gjøre feil, å lære av sine feil, og strikke bedre neste gang. Jeg er lærer av yrke, og vet at ved å rose elevene for noe de har laget, blir de glade og stolte – som igjen fører til at de ønsker å lage mer. Hvis man kritiserer de for å ha stavet noe feil eller brukt blå farge på sola, som egentlig skal være gul, så risikerer man å ødlegger all skaperglede. Dette gjelder ikke bare hos de små, men også hos de voksne. Hvordan skal de dårlige bli flinke på noe, hvis de ikke blir oppmuntret underveis?

Mitt julebudskap er med andre ord: Vær flinke til å oppmuntre hverandre. Let etter de positive tingene og overse de negative. Tre på deg et stort smil om munnen for den sokken du fikk i julepresang som ikke passet, eller genseren som var for lang på ermene. Tenk heller på hvor lenge noen har sittet med strikkepinnene eller strikkemaskinen for å lage dette produktet. De har pakket det inn i julepapir og gitt det videre til noen andre, stolt som bare det!

Riktig god jul til alle dere flotte, kreative mennesker! Måtte skapergleden aldri ta slutt!