Kasjmir, intarsia og strikkemaskin. Flott kombo!

IMG_0004For lenge siden (LENGE siden!) drømte jeg om en kasjmirgenser med en stjerne på magen. Jeg hadde et bilde i hodet mitt på hvordan den skulle se ut, men det varte og rakk før jeg fikk satt i gang arbeidet.

Like etter sommerferien begynte jeg den møysommelige prosessen. Jeg tok mål som jeg la inn i DesignaKnit, jeg valgte snitt og mønster, og la designet på plass slik jeg ville ha det.

Deretter begynte jeg strikkingen. Jeg startet med det vanskeligste, nemlig forstykke med stjernemotiv. Og det tok sin tid. Intarsiastrikking er artig, men utrolig møysommelig – og det tar lengre tid jo mer avansert mønsteret er. Stjernemotivet mitt var ikke spesielt avansert, men likevel var det mange trådender som skulle holdes orden på, og selve forstykket tok sikkert like lang tid å strikke alene, som resten av genseren tok totalt.

Uansett ble genseren ferdig til slutt. Et par måneder etter den første filen var lagret på PC’en og klar til å brukes i DesignaKnit. Jomfruturen med genseren var passende nok, sammen med en håndfull inspirerende og flotte strikkemaskindamer på strikkemaskintreff. Mer om treffet kommer i et senere innlegg, men jeg kan røpe såpass at det var meget vellykket!

SIMG_0011om en kollega sa til meg da jeg gikk rundt i gangene på jobb med en blå kasjmirgenser med en stjerne på magen: «Når du først har begynt å bruke kasjmir frister liksom ikke noen annen ullsort lengre. Man vil ikke tilbake». Og det stemmer med det inntrykket jeg også har. Det føles rett og slett som om jeg har bomull på meg. Og ikke føles den spesielt varm alltid heller. Jeg hadde den på meg inne i går, og slengte på meg en vindtett jakke da jeg skulle ta barna med ut en liten tur. Jeg ble så varm! Jeg innså plutselig at jeg hadde på meg like mye klær som jeg gjerne har på meg midt på vinteren. Det vil si – genseren veier 200 gram i stede for 600 gram, men den varmer like mye. Det er så lett å glemme at man har på seg en «ullgenser» når man har på seg denne florlette genseren som ikke veier noen ting, og som er så flink til å tilpasse seg kroppens temperatur. Helt til det plutselig blir veldig varmt 🙂
Uansett. Genseren er jeg stor sett fornøyd med. Noe småplukk er det både her og der, men alt i alt er jeg fornøyd. Jeg skal bruke denne genseren brutalt mye og se hvordan fasongen holder seg og hvordan garnet oppfører seg. Jeg har gjort tilsvarende med denne genseren, og den holdt ikke fasongen slik jeg hadde ønsket. Men den genseren var håndstrikket, og den har også et helt annet design. Denne genseren er maskinstrikket og tér seg annerledes. Jeg håper og tror fasongen holder bedre. Tiden vil vise.

Til slutt.. Det jeg nevnte innledningsvis, om at jeg hadde et bilde i hodet som viste meg hvordan genseren skulle se ut.. Jeg må si det er en fornøyelse at man har blitt så flink at genseren faktisk blir akkurat slik man har planlagt.

Job well done 😉

4 Responses to “Kasjmir, intarsia og strikkemaskin. Flott kombo!

  • Synnøve
    2 år ago

    For en flott genser! Skal si du er flink!

    • Åi, tusen takk for det 🙂

      Nå har jeg forresten begynt på din genser også – men det blir på pinner, ikke maskin!

  • marit
    2 år ago

    Kjempe flott!
    Gleder meg til jeg blir så flink!

    • Tusen takk for det 🙂 Med riktig utstyr og en dæsj tålmodighet så får du det nok til du også!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *