Raglandgenser i tynn line

Jeg søkte etter inspirasjon på instagram for ei stund siden, gjeldende et pågående prosjekt. Det gjaldt et særdeles saktegående prosjekt. Jeg fant flere som hadde lagt ut bilde av det samme prosjektet, der de klagde sin nød over at det tok så lang tid. Men dommen var enstemmig – det var absolutt verdt alt arbeidet når genseren til slutt ble ferdig.

Jeg startet på denne genseren på sensommeren i 2017. I lange perioder har jeg lagt hele strikketøyet fra meg, til fordel for andre prosjekter. Men til slutt klarte jeg å få genseren ferdig, nesten et år etter at den ble påbegynt.

Å, ja. Jeg er så definitivt enig om det var verdt alt arbeidet. Jeg digget genseren fra første stund, såpass at jeg faktisk vurderer å strikke en til i en ny farge 😉

For fytti, for en genser. Lett som den letteste dun, tynn som den tynneste silke, lun som bare lin kan være – og helt fantastisk i formen.

Det at genseren tok så lang tid hadde ikke noe med formen på genseren å gjøre. Det var easy-peasy ragland som jeg har gjort hundre ganger før. Men selve strukturmønsteret var det som var tidkrevende. Det var ikke så vanskelig, det var bare det at det tok litt tid. Men når det først ble rutine for fingrene, så gikk resten veldig greit. Det var veldig lite telling og øking, både på armene og nederst på genseren. Så det var bare å strikke i vei!

Genseren er strikket etter dette heftet i garnet Tynn Line fra Sandnes Garn.