Den 7. august skjedde det et lite mirakel. Ei vakker jente kom til verden, og jeg ble tante for femte gang. Men dessverre ble det mirakelet, som det unektelig er når et barn kommer til verden, glemt i et hav av uro, engstelse, smerte og sterke følelser. Den vesle skapningen kom den brutale verdenen i møte ved et hastekeisersnitt to måneder før termin. Jubling, gratulasjoner og feiring ble det i dette tilfellet erstattet med spørsmål, lavmelte telefonssamtaler og bekymring.

Nå har det snart gått en måned, og jeg har vært på besøk hos jenta og foreldrene. Da jeg kom til sykehuset møtte jeg en far, stolt som en hane, sittende på en stol med en bitteliten bylt på brystet. Jenta, som da var rett under 2 kilo, var noe av det minste jeg har sett! Og noe av det vakreste jeg har sett! At en unge, som egentlig skal ligge i en bitteliten pose av fostervann og få næring igjennom en navlestreng i to måneder til, kan leve i den kalde, brutale verdenen, er jo egentlig et mirakel i seg selv.

Med meg i bagen hadde jeg selvfølgelig noe hjemmelaget. Jeg begynte å gimpe et babyteppe i sommerferien, og dette ble jeg ferdig kvelden før jeg dro til sykehuset. Teppet var veldig lite, og jeg tenkte at de kunne bruke det som pynteteppe over en dyne, eller noe i den duren. Men da jeg kom til sykehuset brettet de babyteppet dobbelt og la det over jenta. «Himmel og hav», tenkte jeg inni meg. Så liten den jenta er..! Teppet er gimpet i Babyull fra Viking Garn.

Lua jeg hadde med meg er strikket på strikkemaskin. Jeg har strikket helt like luer til tvillingene mine, så når jeg og min kjære søster går på spasertur med vogner en gang i en nær fremtid, kan alle tre jentene ha samme lue på seg 😉 Inspirert av min mann, som hater å ha ull direkte på huden, er lua strikket med bomull innerst (Bjørk fra Viking Garn) og Superwash ull (også fra Viking Garn) ytterst. Denne lua er strikket i størrelse nyfødt, og lua til tvillingene er strikket i størrelse 6 måneder. Oppskrift på luene kommer etterhvert, må bare finne notatene og renskrive de.

Hvis jeg en gang finner ut at jeg har for mye tid til overs, skal jeg jammen vurdere å strikke luer og sokker og levere det til nyfødtavdelingen på det nærmeste sykehuset. Men enn så lenge har jeg mer enn nok barn å strikke til.

Med dette innlegget sender sender jeg varme tanker til min vakre, lille niese og hennes foreldre. Stå på!