Kåpe til 3-åringen

Som jeg har nevnt både en og to ganger, så lager jeg ofte to ting samtidig når jeg først er i gang med et prosjekt. Kall det gjerne et «tvillingmorsyndrom». Men man har likevel mønster forran seg, og stoff eller tråd og symaskin eller strikkemaskin, og da er man er så innmari godt i. Jeg er rimelig sikker på at det er tidseffektivt å lage to ting på en gang. Tenk på hvor «inne i det» du er etter at du har strikket en genser, eller når du lager noe du har laget før. Man ER raskere. Jeg er i hvert fall det! 🙂

Innlegget jeg la ut tidlig denne uken, fortalte om en flott Olaf-kåpe som ble bestilt til datteren til et vennepar av oss. Jeg bestemte meg ganske raskt for å sy to kåper i samme slengen, siden jeg først skulle sy en kåpe til denne jenta. En til «storesøster», som jeg kalte henne i innlegget, og en til Olivia.

Jeg synes det er artig å ha Olivia med meg i noen av prosessene når jeg skal sy noe til henne. Hun er fremdeles så liten at det hun enklest kan være med på, er å velge stoff. Det er artig å ha henne med på denne delen, for hun er veldig bestemt, og hvis hun finner et stoff hun vil ha, da VIL hun virkelig ha det. Hun blåser en lang en i om jeg er uenig, og prøver å lure henne til å velge noe annet. Men når jeg er ferdig med plagget jeg har sydd, så VET hun at det er hennes, fordi hun kjenner igjen stoffet – også blir hun så utrolig glad! Jeg hadde aldri valgt akkurat disse fargene hvis jeg skulle velge, men det betyr ingenting, så lenge Olivia er fornøyd. Og det er hun. VIRKELIG!

Kåpa sydde jeg i størrelse 110 etter mønster fra boka Heilt spesiell og Jubel. Eneste endring jeg gjorde i forhold til originaloppskriften var at jeg sydde inn fór i jakka, for å gjøre den litt varmere, slik at den kan brukes litt utover høsten og tidligere på våren.