Mariustunika til meg selv

Ungene kommer alltid først når det gjelder det meste i min hverdag. Men i blant.. En gang i blant er det litt deilig å være litt selvisk også. Om selvisk er det riktige ordet å bruke når man snakker om å strikke til seg selv, er jeg ikke helt sikker på. Det jeg derimot er helt sikker på er at jeg skal prioritere meg selv mer når jeg planlegger strikkeprosjekt utover høsten.

For det å ta på seg klær jeg har strikket selv.. Det er ikke et kjøpeplagg i denne verden som kan matche den følelsen!

Denne mariustunikaen har jeg siklet på lenge. Veldig lenge. I flere år, tror jeg. Til slutt kunne jeg ikke bare sikle lenger, jeg måtte sette i gang. Jeg strikket denne i vår, og jeg skal innrømme at jeg ikke likte den så godt først. Men det å ta på seg en varm tunika i ull på sommervarme dager funker ikke så godt. Så når august kom, og ull plutselig var litt mer aktuelt å ha på seg, så ble opplevelsen en helt annen. Denne gangen ble jeg faktisk innmari fornøyd!

Garnet jeg hadde tilgjengelig som passet sånn omtrentlig til oppskriften (som egentlig var tiltenkt Mini Alpakka), var SISU. Helt fornøyd med garnvalget er jeg vel egentlig ikke, for et plagg strikket i Mini Alpakka har et fall som passer mye bedre til en kjole/tunika enn SISU. Bortsett fra det sitter tunikaen som et skudd. Den er god og varm – og fru Hvattum ble fornøyd, nok en gang 🙂 Denne skal nok bli brukt mye utover høsten og vinteren!

Mariustunikaen er strikket etter oppskrift fra dette heftet, i garnet SISU fra Sandnes Garn.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *