Welcome home gift

Jeg husker det så alt for godt.. Den dagen det var både ambulanse og brannbil utenfor huset vårt. Hvorfor? Fordi fruen i huset så gjerne ville ha grønn plen. Min far jobbet iherdig sammen med mannen min i to intense døgn, og sammen klarte de å lage et godt grunnlag for grønn plen. Men det som ingen visste var at min mann kom til å krype i seng den kvelden de var ferdige med arbeidet, med en kropp full av smerter.

Min mann har en historie med ryggplager, men ingenting var som denne gangen. Han satt på kne og «offet» seg i to døgn, og etter et uhell ble det plutselig mye verre. Da måtte vi få tak i umiddelbar hjelp. Derfor ble det slik at jeg ringte legevakta litt over klokken ti på en tirsdags kveld. Da hadde gubben det så vondt at han bare lå å stønnet.

Ambulansen kom, og de skjønte ganske raskt at dette ikke ville gå over uten at de tok han med seg. Derfor dopet de han ned med en haug med smertestillende, for så å planlegge hvordan de skulle få han inn i ambulansen ved hjelp av en båre. Soverommet vårt befinner nemlig seg i andre etasje, med en bratt, gammeldags trapp med sving, ned til utgangsdøra. Vi ble raskt enige om at to ambulansepersonale, kombinert med undertegnede, ikke hadde nok muskelkrefter for å gjøre dette trygt nok.

Derfor ringte de etter forsterkning, og ikke lenge etter kom det en brannbil stappfull av sterke mannfolk. Plutselig var det en haug med folk i huset, og ut bar de han. Min man fikk hjelp, og vi kunne endelig puste lettet ut.

At alt dette foregikk samtidig med at Amelia hadde omgangssyke, kan jo også være verdt å nevne.. Jeg pendlet fra et soverom fullt av utrykningsklare brann- og legefolk, til et rom der jeg måtte vaske både oppkast og diaré fra en syk barnekropp. En annerledes kveld, kan man trygt si..

Mens gubben var på sykehus og fikk kontroll på ryggsmertene sine, var jeg plutselig alene hjemme med ungene. Da var jeg rask med å flytte symaskina litt lettere tilgjengelig. Plutselig var det ingen mannfolk hjemme som kunne klage på alt rotet som følger med å ha symaskina i stua 😉

Med gubben i tankene gikk jeg løs på en herregenser med glidelås som han skulle få når han kom hjem fra sykehuset. Genseren ble ferdig, og gubben ble fornøyd. Faktisk har han på seg denne genseren rett som det er, hvilket gjør meg glad.

Mannen min kom hjem fra sykehuset etter to dager, og ryggen var ikke skadet. Årsaken til at det ble så ille, er rett og slett fordi han overdrev da han jobbet ute i hagen med faren min. Såpass mye at ryggen ikke tålte det, og han fikk betennelser både her og der. Alt endte heldigvis bra. Og hvis man skal ha med en moral i denne historien, så vil det være at man ikke må overvurdere hvilken form kroppen er i 🙂

Genseren er sydd på en Janome 644D overlock, Brother 2340CV coverstitch, og Janome MC 5200. Mønsteret har jeg hentet fra Heilt spesiell, og stoffet er kjøpt på Stoff og Stil.