Strikkeprøver på strikkemaskin
Strikkeprøver er noe som mange har hørt om. Men hvordan skal det egentlig gjøres? Det er faktisk ikke så lett å vite, for det er nemlig en del ting man må være klar over for at strikkeprøvene skal bli korrekte.
Det er to måter å strikke strikkeprøver på. Den ene metoden er å følge manualen til strikkemaskinen. De fleste maskinene blir i dag levert med en merkelig linjal som absolutt ikke måler centimeter eller tommer. Dette er en linjal du bruker for å telle hvor mange masker og rekker du har pr. 10 cm. Den eneste måten å bruke denne linjalen på er å følge manualen.
Jeg har laget en video som viser hvordan du gjør dette på en Silver Reed LK150. Ta gjerne en titt her.
Har du ikke en slik linjal, må du bruke en vanlig linjal. Strikk en strikkeprøve og tell over hvor mange masker du har pr. 10 cm, både loddrett og vannrett. Enkelt og greit, egentlig. Men det er fort gjort å feile her, og jeg prater av erfaring. Det er utrolig kjipt strikke et plagg som til syvende og sist ikke passer – fordi du slurvet med strikkeprøven. Mitt råd er derfor som følger: Strikk en STOR strikkeprøve. Kantene ruller seg, og jo større strikkeprøve du har, jo lettere er det å telle korrekt.
Det som er til felles for disse to metodene for å strikke strikkeprøve, er hva du gjør når strikkeprøven er ferdig. Det er fort gjort å falle for fristelsen å måle antall masker på en rykende fersk strikkeprøve. Det er ikke å anbefale. Maskene trenger å hvile i hvert fall 4 timer før du måler. Hvis du ser på en ny strikkeprøve og sammenlikner denne med noe du har strikket for lenge siden, så er det lett å se at maskene oppfører seg helt annerledes. Maskene står «i spenn» på strikkeprøven, og de «hviler» når det har fått ligge noen timer. Maskene flytter seg med andre ord etter en stund, og dette kan gi utslag på strikkefastheten.
Må du måle strikkefastheten med en gang, lønner det seg å dampe det lett med et strykejern. Dette kan gi fortgang i «hvileprosessen». 🙂
Jeg har også lyst til å nevne vask og blokking. For folk lurer ofte på: «Bør jeg vaske strikkeprøven?». Til det pleier jeg å svare: «Hvis du kommer til å vaske plagget når det er ferdig strikket, vasker du strikkeprøven. Hvis du skal dampe plagget når du er ferdig, så holder det å dampe strikkeprøven». Mitt mål når jeg strikker, er at plagget skal passe på kroppen uten at det er hverken vasket eller dampet. Derfor vasker eller damper jeg aldri strikkeprøvene. Når plagget er ferdig strikket, og jeg ser at det passer fint, da dynker jeg hele plagget i vann og legger det til tørk på varmekablene på badet. Hvis jeg vil endre litt i fasong på plagget, gjør jeg det nå. Jeg strekker litt der jeg vil endre, og formen holder seg som regel slik når det er ferdig.
Før slurvet jeg fælt når jeg strikket strikkeprøver. Jeg synes det var bortkastet tid, og ville helst strikke «ordentlige» ting. Men nå liker jeg det. Det er tilfredsstillende å se en korrekt strikket strikkeprøve, og være sikker på at den strikkefastheten jeg har regnet ut er riktig. Ikke minst er det utrolig godt å vite at jeg har gjort et godt grunnarbeid, når jeg strikker på prosjekter som skal sitte som støpt på en kropp. Man er jo på en måte skredder når man strikker for eksempel en genser til noen. Alle mål skal sitte på riktig plass, og det skal lite til før en arm er for kort og en skulder ikke sitter der den bør. En gal strikkefasthet kan fort være årsaken til at dette blir galt.
Så dagens innlegg er en oppfordring til strikkemaskinfolket: Vær nøye med strikkeprøvene! 🙂
Riktig god søndag til alle 🙂
