Nytt garn, nye muligheter

Jeg har ofte nevnt kashmirgarnet som jeg har strikket mye med den siste tiden. Jeg har nevnt dette garnet med stor entusiasme, såpass at jeg også har fått solgt en del av det til andre strikkere. Nå er det utsolgt for det lys grå garnet og det naturhvite. Men fortvil ikke – det er fremdeles igjen babyblå, to rosafarger og lilla i samme garnkvalitet hvis du har lyst til å prøve!

Jeg har gått i tenkeboksen når det gjelder å handle inn mer av dette garnet, og dette av ulike årsaker. Men hovedårsaken til dette er rett og slett fordi garnet er så tynt. Det er såpass tynt at jeg, til og med på strikkemaskinen, strikker med dobbel tråd. Da kan man like gjerne kjøpe inn et garn som er litt tykkere, tenker jeg – til tross for den fantastiske luksusen som dette kashmirgarnet faktisk tilbyr. Derfor vil jeg nok heller lete videre til jeg finner det perfekte garnet. Og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, er det jo noe som heter 😉

I mellomtiden har jeg handlet en del garn i andre kvaliteter, som jeg ikke har nevnt på bloggen tidligere. Jeg har blant annet lenge forsøkt å få tak i nylonforsterket garn i forskjellige garnkvaliteter. Etter en del leting fant jeg til slutt et polyesterforsterket ullgarn med 10% mohair. Det blir naturlig å sammenliknet dette garnet med SISU fra Sandnes Garn, for tykkelsen var ganske lik og innholdet i fiberene er noe av det samme. Men dette garnet var mye mykere og deiligere enn SISU! Det skal ikke mer til enn 10% mohair for å gjøre en ellers så rustikk garnopplevelse til en myk fornøyelse. Jeg var solgt med en gang jeg fikk kjenne på dette garnet!

Neste steg i prosessen var å finne ut om et polyesterforsterket garn er like slitesterkt som et nylonforsterket garn. Passende nok hadde jeg nylig strikket en strømpebukse i SISU til min eldste datter, og da måtte jeg jo bare strikke strømpebukser i dette nye garnet til tvillingene, slik at jeg kunne sammenlikne slitasjen.

Oppskriften på strømpebuksen er utarbeidet med mal fra kranmajola sin blogg, men nå har jeg strikket disse såpass mange ganger at jeg har endret buksen akkurat slik jeg vil ha den – slik at den passer mine barn og min strikkemaskin. Oppskrift kommer kanskje på bloggen etter hvert, vi får se.

Jentene har brukt strømpebuksene hyppig siden de ble strikket. Det er jo tid for ullstrømpebukser nå, når ettermiddagene blir mørkere og mørkere, og dagene ute sandkassa i barnehagen blir kaldere og kaldere.

For et par dager siden vasket jeg alle tre strømpebuksene i milo (guri, så skittene klærne til barna er! Man glemmer det når man alltid vasker i vaskemaskin – men prøv å vaske litt for hånd, så blir du overrasket over hvor møkkete det faktisk er!). Deretter vrengte jeg alle tre strømpebuksene og tørket dem flatt på varmekablene på badegulvet. Da fikk jeg en god sjanse til å granske slitasjen på føttene. Hvilken strømpebukse var best? SISU eller dette nye garnet mitt?

Det egentlige sluttresultatet kan jeg nok ikke gi før vinteren er omme og strømpebuksene er utslitt. Men så langt ligger de likt. Det var ingen av strømpebuksene som var utpreget mer slitt enn de andre – og det gjorde meg glad til sinns! 🙂

…Jeg strikket nemlig noen strømpebukser i Bjørk fra Viking garn for et års tid siden. Disse strømpebuksene ble utslitt i tåa etter bare noen få ukers bruk. Kjempekjedelig..

Olivia og Amelia poserer så fint i sine hjemmestrikkede strømpebukser på bildene under. Bare så synd at ikke det er lyd til. Men hvis du nynner litt på «Hode, skuldre, kne og tå, kne og tå», så vil du finne at bildene passer godt til sangen 🙂

Strømpebuksene er strikket på en Silver Reed SK280 strikkemaskin og montert med en Hague Linker. Garnet som strømpebuksene er strikket med kaller jeg for Snøhvit, og det består av 30% polyester, 60% ren ull og 10% mohair. Det kommer sannsynligvis snart for salg 🙂