Håndstrikket genser i 100% fluffy kasjmir

I høstferien i oktober i fjor, var jeg heldig med været, husker jeg. Jeg satt på verandaen i barndomshjemmet mitt og strikket de første maskene på en genser fra Leila Hefzi vol. 2, et hefte med strikkeoppskrifter fra Sandnes Garn. Jeg husker jeg nøt livet til det fulle, og var full av begeistring. Både for garnet, det fine været, og de flotte folkene rundt meg.

En stund senere satt jeg jammen i de samme omgivelsene, på den samme verandaen, med en rykende fersk nystrikket kasjmirgenser på meg, ferdig strikket til påskeferien.

For noen høres det kanskje ut som om jeg strikker utrolig sent, for den genseren bør vel ikke ta så lang tid å få ferdig? Det er rett og slett på grunn av alle bestillingsoppdragene jeg har på gang for tiden. Jeg må prioritere hva som er viktigst å få ferdig, og da blir alt jeg skal strikke til meg selv alltid nedprioritert. Men når ting tar så lang tid, da blir jeg desto gladere når genseren til slutt er ferdig.

Men denne genseren digger jeg! Den er strikket med pinne nr. 3,5, hvilket gav genseren relativt store og luftige masker. Men det fluffy garnet tetter jo på en måte igjen de luftige maskene, på samme måte som et mohairgarn gjør. Derfor var genseren god og varm, men samtidig luftig og ikke klam. Veldig deilig!

Genseren er strikket med 100% fluffy kasjmir etter oppskrift fra Leila Hafzi vol.2. Bildene er tatt av min dyktige mor, Synnøve G. Solberg. Hun er en over gjennomsnittet dyktig fotograf, ta gjerne en titt på hennes flotte bilder på 500px.

Jeg avslutter dette innlegget med et bilde der man kan skue utover den fine bygda jeg har vokst opp i. «Du vakre Birkeland, vår heimegrend»!