Hals i restegarn
For en god stund siden strikket jeg meg en tiriljakke. Med den jakka gikk det en god del Suri Alpakka-garn, men jeg satt fremdeles igjen med litt rester etter at jeg var ferdig. For å bli kvitt restene bestemte jeg meg for å finne en eller annen morsom hullteknikk på YouTube, og strikke en hals. Planen var å strikke helt til garnet var tomt – jeg ville ikke ha noen rester igjen da jeg var ferdig.
Jeg fant en strikketeknikk jeg likte, og prøvde meg frem med hvor mange masker jeg skulle legge opp. Mengden garn som gjensto var jo bare en tilfeldighet. Men noen ganger skal visst tilfeldighetene stemme ganske bra: For jeg satt igjen med en hals med en tykkelse og lengde som jeg var svært fornøyd med da jeg var ferdig.
Dessverre begynner det å bli en stund siden jeg strikket denne halsen, så jeg klarer ikke å huske hva slags video jeg så på for å få denne strukturstrikken. Målet mitt var i hvert fall at det skulle være lett og luftig med så mye hull i strukturen som mulig. Morsomt å strikke på denne måten, og det er en veldig fin måte å få vekk rester på!
Så må jeg bare fortelle en liten historie på slutten av dette innlegget. Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole, og en gang jeg sto foran en klasse som skulle ha musikk fikk jeg en overraskende kommentar. De skulle i gang med en gruppeoppgave, og jeg hadde akkurat gitt de informasjon om hva de måtte gjøre i løpet av timen. Før de går i grupperommene sine kommer det ofte spørsmål relatert til det de skal gjøre den timen. Ikke noe unntak denne gangen. Flere hender strekker seg i været – en av dem er en litt tøff guttene på omtrent 14 år. Jeg gir han ordet. «Du har på deg en flott fargekombinasjon i dag» sier han. Det er veldig tydelig at klassen og den ekstra læreren som var der i den timen ikke var forberedt på at det var det han skulle si, noen ler, alle smiler, og mest paff av alle ble vel jeg 🙂
Selvfølgelig er ungdommene i denne alderen ikke ukjent for taktikken «skryte-av-læreren-for-å-få-en-god-karakter». Men akkurat denne dagen hadde jeg på meg denne flotte halsen. Akkurat denne dagen hadde jeg tenkt å blogge om den. Og akkurat denne dagen hadde jeg visst på meg en fin fargekombinasjon. Om det var smigring eller ikke er ikke noe jeg springer etter han for å spørre om. Jeg tar til meg komplementet, smiler litt for den herlige kommentaren, og benytter sjansen til å ta bloggbildet den samme dagen jeg tilfeldigvis har på meg den flotte fargekombinasjonen 🙂
