Godkjenning for salg av plagg med mariusmønster 30


MariusOriginal_Oppskrift-1

Bildet er hentet fra www.marius.no

Redigert oktober 2019: Vennligst les hele teksten før du kontakter meg. Jeg kan IKKE gi deg tillatelse til å selge mariusprodukter. Hvordan du får tillatelse til det, derimot, står i denne teksten.

I de siste årene har mariusmønsteret fått en enorm renessanse. Det er haugevis av folk som strikker mariusgensere på bestilling, og ifølge kommentarene fra ymse facebookgrupper å dømme, så er det fler av dem som har strikket godt over 10 mariusgensere hver. Ikke nok med det, folk skal ha vinskjulere, sokker, luer, putetrekk og pledd i mariusmønster. Håndstrikket eller maskinstrikket? Ikke alle bryr seg, bare det er mariusmønster på det.

Jeg har også fått noen forespørseler om å strikke mariusgensere til folk. For en uviten person skulle man tro at det var en enkel forespørsel til en håndarbeidsentusiast, men faktisk er det ikke så lett som man kanskje skulle trodd.

Jeg har strikket en del ting med marius som tema i løpet av de siste årene. Noe har jeg strikket for hånd, noe har jeg strikket på strikkemaskin. Noe har jeg gitt bort som gaver, noe har jeg strikket på bestilling. Noe har jeg solgt litt billig til venner og bekjente, uten helt å vite at det var en smule på kanten i forhold til hva jeg har lov til.

For det er nemlig slik at mariusmønsteret er beskyttet av opphavsrett. Kort fortalt begynte det hele slik: Unn Søyland, designeren som laget blant annet mariusmønsteret, reagerte på at de som strikket på strikkemaskin fikk lov til å kalle arbeidet sitt for håndlaget/handmade. Dette var på 60 tallet, da strikkemaskinen var et relativt nytt verktøy i de norske hjem. I sin lange kamp der hun var en forkjemper for håndstrikk og muligheten for å beholde dette som en inntektskilde, uten å måtte kjempe mot billigere produsering av strikkeplagg på strikkemaskin, ble mariusmønsteret til slutt beskyttet av opphavsrett. Unn Søyland kunne ikke gjøre noe med strikkemaskinene, de var kommet for å bli. Ei heller klarte hun å lage noen regler for hvordan klærne skulle merkes, slik at folk visste om det var strikket på strikkemaskin eller på pinner. Men det hun kunne gjøre, var å beskytte sitt eget design.

I dag er designet fremdeles beskyttet. Men på grunn av en vanvittig pågang av strikkeentusiaster, har de åpnet for salg av mariusmønsteret med visse forbehold: Hver enkelt person som ønsker å selge produkter med mariusmønster, skal godkjennes fra rettighetshaver. Du sender en mail til garantimerke@marius.no, forteller litt om deg og dine planer om salg av mariusstrikkede plagg, og ber om å bli godkjent. Om du blir godkjent har du blant annet sagt følgende ting:

  • marius godkjentJeg garanterer at alt jeg selger som har mariusmotiv på er håndstrikket av meg selv i Norge.
  • Jeg garanterer at alt jeg selger som har mariusmotiv på er 100% strikket for hånd – ingen deler av plaggene er strikket med strikkemaskin.
  • Jeg garanterer at jeg skal merke alt jeg selger som har mariusmotiv på med følgende tekst:«Basert på MARIUS® mønsteret, designet i 1953»

I tillegg får du en PDF-fil med informasjon om opphavsretten og en JPEG-fil som sier «Med hånden på hjertet, garantert norsk håndstrikk», som du skal merke bilder og plagg med.

Jeg har selv blitt godkjent for salg, og respekterer opphavsretten hundre prosent. Men jeg synes det ligger en spennende debatt her, på grunn av at jeg selv er en strikkemaskinentusiast. Er det virkelig ikke håndlaget når man strikker på strikkemaskin? Jeg strikker mye på pinner selv, og vet at det tar mye kortere tid å strikke på maskin. Men jeg føler absolutt ikke at jeg jukser når jeg strikker på maskin. Jeg bruker de små grå like mye på maskin som når jeg strikker på pinner. Jeg utvider horisonten på maskinen, og forstår i dag mye mer av strikking generelt enn det jeg gjorde før jeg begynte med maskinstrikk. Jeg har lært utrolig mye mer også på håndstrikk. Jeg bruker gjerne timesvis på en genser – for det om den er strikket på maskin. Det er ikke så enkelt som folk gjerne tror – derfor synes jeg det kan være urettferdig at «uvitende» forteller andre at arbeidet de gjør og alle timene som ligger bak det – simpelthen bare er juks.

Men når det er sagt så gjentar jeg gjerne meg selv: jeg respekterer opphavsretten på mariusmønsteret. Jeg forstår veldig godt at Unn Søiland i sin tid ville beskytte designet sitt og sørge for at det kun skulle strikkes for hånd. Jeg synes det er viktig at hvis man brenner for en ting, spesielt ting som man har vært med på å utvikle selv, så skal man jobbe for å bevare tankegangen bak det. Det er også derfor jeg har søkt om godkjenning for salg av mariusgensere hos dagens rettighetshaver Vigdis Yran Dale fra MARIUS® of Norway AS.


Legg igjen en kommentar til Ruth Bertine Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

30 tanker om “Godkjenning for salg av plagg med mariusmønster