Dobbel 60-årsdag, dobbel glede!
Sist helg var vi ute på tur. Målet for turen var en dobbelt 60-årsdag til min far og hans flotte kone. Min far fylte 60 år i fjor, og fruen i huset fylte 60 år i år – og de bestemte seg for å markere dagen sammen.
Jubilantene var flotte, gjestene mange og maten var super. Alle hadde et smil om munnen, og praten satt løst. Det var rett og slett en strålende feiring, til tross for at været ikke akkurat viste seg fra sin beste side.
Men hva gir man til to flotte 60-åringer i gave? Noen kjøpte noe som krever en spade og en del jord for å få røtter til å gro og grener til å vokse. Andre kjøpte noe som skal sprayes både her og der for å få jubilantene til å lukte godt. Jeg? Ja, hvem kan vel tenke seg hva jeg pakket inn for å gi vekk? Noe hjemmelaget, kanskje? Muligens noe håndarbeidsrelatert? Åo, je!
Mange tror at man ikke kan gi en håndarbeidsgave til noen som er glad i å drive på med håndarbeid selv. Tvert i mot, sier jeg. Det er vel ingen som blir så glad for en slik gave, som den som driver på med det selv! Jeg krysset fingrene for at fru 60-årsjubilant mente det samme. Dette fikk hun i gaven sin:
– Sjal i silke/kasjmir
– Nøster med 100% kasjmir i rosa, blå og hvit
– Utstyr til å lage dusker til for eksempel luer
– Utstyr til å lage blomster med
– Pluss et utvalg av marihøne-, sommerfugl- og Hello Kitty-knapper, samt noen påsyingsmerker av Oluf (Frost) og Hello Kitty
Nevnte jeg at hun var glad i å drive på med håndarbeid 😉 ??
Gaven til min far har egentlig vært klar i ganske lang tid. Det har seg slik at min bror fylte 30 år for noen år siden, og i den forbindelse ba jeg han plukke ut en genser han ville jeg skulle strikke til han. Han valgte en flott modell, og jeg satte ivrig i gang med strikkingen.
Da alt var ferdig og bare monteringen gjenstod, sa han til meg. «Du… Forresten… Jeg vil heller ha en vest, jeg». Selvsagt kunne jeg bare gitt han genseren jeg allerede hadde strikket, men strikkeglad som jeg er, gjorde det meg ingenting å strikke en vest til han. Denne mariusvesten ble til, og mottakeren ble veldig fornøyd. Men jeg satt igjen med en herregenser jeg aldri kom til å bruke selv. Men jeg var sikker på at jeg kjente en som ville passe den fryktelig godt.
Og det var altså min far. Han mottok den på festen, og han hadde den på seg helt til vi dro. Og om jeg skal være ærlig, så synes jeg han kledde genseren skikkelig godt. Det var ingen klumpete, kjedelig, typisk strikkagenser. Det var en fin genser. En genser man kan ta på seg når man skal være litt pen. Veldig varm, vil jeg tro. Egner seg sikkert godt som jakke også.
Dessverre har jeg ikke bilde av den flotte jubilanten med genseren på. Jeg hadde med meg kameraet i ens æren for å ta et bilde av han, men dagen gikk så skrekkelig fort, så jeg fikk ikke tatt et eneste bilde. Slik er det noen ganger. Dere får nøye dere med dette bildet.
Genseren er strikket etter mønster fra hefte 1011 Til fjells, og jeg brukte garnet Peer Gynt. Hele genseren er strikket i halvpatent. Et skikkelig møysommelig, tidkrevende og muligens noe kjedelig arbeid, men guri, så flott resultatet blir!
