Trippel pannebånd på strikkemaskin

Som denne bloggen enkelt kan avsløre, er jeg glad i å strikke på strikkemaskinene mine (ja, i flertall). Disse relativt store maskinene må jo stå en plass, og mine er henvist til kjelleren. Det har i lang tid fungert veldig greit, men ikke nå lengre. Når jeg har såpass lite tid til overs som jeg har nå, så må strikkemaskinene være lettere tilgjengelig for at jeg skal få brukt dem.

Derfor har jeg tatt tak og gjort noe som jeg har tenkt på i lang tid: jeg har plassert en av strikkemaskinene på soverommet! Lett tilgjengelig for meg, og i umiddelbar nærhet til barnas soverom som er fulle av leker. Da kan jeg si: «skal vi gå opp så dere kan leke litt på rommene deres?». Ungene blir glade og sier «JA!», de springer på rommene sine for å leke, vel vitende om at jeg er vegg i vegg på mitt eget soverom. Jeg får strikket litt, og gubben får nyte stua i stillhet en stakket stund. Alle er fornøyde 🙂

Jeg kan ikke påstå at jeg har strikket MYE på strikkemaskinen den siste tiden, til tross for dens plassering. Men LITT har det blitt, og litt er jo som kjent bedre enn ingenting. Dessuten gir faktisk litt arbeid også resultater: nå har jeg endelig blitt ferdig med nye pannebånd til jentene mine.

Pannebåndene er strikket i garnet Mini Duett kombinert med en tynn kasjmirtråd – en kombinasjon som i teorien skal være helt kløfri. Men etter at Olivia fikk prøvekjørt pannebåndet sitt ute på tur, viste det seg at hun likevel synes at det klødde litt. Om det er viljen hun hadde vondt i, eller om det faktisk klødde vet jeg ikke, men jeg valgte uansett å gjøre noe med det. Jeg klippet en tynn bomullsbuff i fire deler, for deretter å sy disse en del hver fast på innsiden av de tre pannebåndene. Jeg tror jeg brukte mer tid på å sy fòret på plass enn å strikke selve pannebåndet. Men det er en helt annen sak.. 😉

Det gleder meg at jeg endelig har fått tatt i bruk strikkemaskinen igjen. Endelig har jeg fått fingeren ut og er i gang med å installere DesignaKnit på min nye PC – kanskje det blir drift i min fantastiske Silver Reed SK830 snart. Vi får se. Enn så lenge har jeg flere planer for min robuste og lojale LK150 🙂

Pannebåndene er strikket på en Silver Reed LK150, med garnet Mini Duett og en tynn kasjmirtråd. På tvillingene sitt pannebånd har jeg nålefiltet navnet på som pynt, og på Olivia sitt har jeg strikket en i-cord og festet den på toppen som pynt. På innsiden av pannebåndene har jeg sydd inn en del av en Stormberg-buff for å gjøre de litt mer solide i kamp mot vind og kulde, pluss at jeg ville gjøre de 100% kløfrie. Buffen er sydd på plass for hånd.