Barselgave til barndomsvenninne

Da jeg var ung, hadde flyttet mange mil hjemmefra, studerte musikk og gjorde masse dumme ting, var min barndomsvenninne gravid. Vi bodde på hver vår kant av landet, og både snakket og traff hverandre ytterst sjeldent. Men heldigvis er det slik med gode venner, at hvis det er to år siden sist vi traff hverandre, så går praten i ett allikevel, og det føles som om sist vi snakket sammen var dagen før. Det er herlig med slike venner. Og så vanvittig mye man kan prate om, hvis det er to år siden sist 🙂

Vi bor fremdeles fryktelig langt fra hverandre. Og når jeg er i de traktene hun bor i, så er jeg så opptatt med å besøke min egen familie, at det dessverre er slik at jeg ikke har tid til å treffe henne. Nå har hun en sønn som for lengst har begynt på skolen, og for en liten stund siden fikk hun en sønn til. Jeg håper virkelig at den nyfødte gutten og mine barn kan treffes litt opp igjennom årene som kommer, og få lekt litt sammen.

Da jeg var hjemme med mine nyfødte tvillinger, dumpet det en gave i postkassa vår. Venninnen min hadde strikket og tovet nisseluer til alle tre jentene mine. Nå er det ikke lenge til det er nissefest i barnehagen, og jeg gleder meg masse til å bruke disse luene. En som bruker så mye tid på håndarbeid som jeg gjør, setter kanskje litt mer pris på en håndarbeidsgave enn det andre gjør, for jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak.

I går ble det sendt en pakke i posten tilbake min barndomsvenninne. Den bestod av en genser og en lue, strikket i Alpakka Ull fra Sandnes Garn. Genseren er strikket med god hjelp fra DesignaKnit8 (standard snitt), og er strikket på LK150. Luen er min egen oppskrift som du kan finne her. Oppskriften er forøvrig redigert noe, det er nå en voks-i-lue, ved hjelp av en hullkant rett før fellingen på toppen av luen. Ved å snurpe luen igjen vil luen passe et mindre hode, og etter hvert som man løser opp knuten, vil den passe til langt over 1 år.

Min yngste datter på snart ett år har prøvekjørt både genseren og luen i noen minutters tid, for å tilfredsstille fotografmammaen. Hadde hun kunne snakket, hadde hun sikkert sagt at genseren var god og varm, og at den passet helt utmerket.

Jeg håper virkelig at lillegutt fra Sørlandet kommer til å passe genseren og lua både denne og neste vinter. Og til min barndomsvenninne: Gratulerer så mye med gutten! Håper vi treffes snart igjen!