Hvorfor strikker du?
Har du noen gang spurt deg selv om hvorfor du begynte å strikke/hekle/sy – eller hva enn du driver med? Jeg måtte reflektert over dette her forleden.. Jeg har en familie som alltid har vært kreativ. Bestefar dreiv med treskjæring, min bestemor gjorde alt en bestemor skal gjøre: strikke, hekle, sy, stoppe sokker, lage ting av restegarn og utslitte klær osv. Min far er et multitalent med hammer og sag, og skaper de nydeligste lekehytter og hundehus. Dette er bare på farsiden. På morsiden har jeg en mormor som har sydd hardangersøm i alle år, hun er nermest «kjendis» på Geilo, nå som den lokale kirken har alterduk som hun har sydd. Det er flere dyktige rosemalere i familien, noe som min mor har videreført. Hun har malt de vakreste boller og fat, og ikke minst en nydelig dukkeseng til min datter, og en flott kiste til meg. Min mor er i tillegg som meg – hun har prøvd alt: symaskin, strikking, hekling, pjoning, brodering.. Ja, you name it..!
Så min konklusjon er at familien min skal ha mye av æren for at jeg er så glad i håndarbeid. For det første har jeg nok arvet noen kreative gener fra min familie. Men ikke minst har jeg også lært mye av dem. Jeg husker jeg satt med strikkepinner hos noen venner av mine foreldre, og forsøkte å strikke et sjerf. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle snu, og hver gang jeg hadde strikket ut strikkepinnen måtte jeg spørre min mor om hjelp for å snu. Jeg kan ikke ha vært gamle jenta. Det er nok min mor som stappet strikkepinnene i hendene mine 🙂 Jeg husker da jeg som tenåring satt med heklenålen i hånden og heklet samtidig som jeg leste bok. Multitasking har alltid vært min ting! Jeg husker min mormor som satt tålmodig og lærte meg og min søster hardangersøm – og denne teknikken husker jeg av en eller annen grunn ennå! Hun må ha vært en flink håndarbeidslærer 😉 Jeg husker også jeg satte hos bestefar og fikk opplæring i treskjæring. Jeg husker jeg var helt i himmelen fordi jeg fikk holde på, jeg var utrolig stolt!
Jeg kunne mimre i det uendelige over de kreative sjelene som har inspirert meg. Men det jeg egentlig skulle mimre om var da jeg begynte å sy på symaskinen. Vi bodde på fjellet, vi trivdes ikke spesielt godt, og livet var kjedelig for en som jobbet deltid. Så kom det besøk, min far og hans frue. Hun hadde kjøpt seg ny symaskin, og jeg fikk låne hennes gamle. Med litt motivasjon og hjelp på veien, har hun æren for at jeg den dag i dag sitter å syr så det spruter her hjemme. Uten den lille, generøse gesten med å låne meg hennes gamle symaskin, hadde kanskje min hverdag i dag sett helt annerledes ut. For hun har motivert meg til å prøve noe nytt, hun har hjulpet meg godt på vei med å vise meg tips og triks på syrommet hennes, og med årene har jeg blitt helt frelst! 🙂
Ikke nok med at denne fruen er utrolig flink på symaskinen, så er hun også en kløpper med strikkepinnene. Jeg elsker når hun og min far er på besøk, for da kan jeg få snakke om garn og håndarbeid, og vi kan strikke sammen til krampa tar oss (det gjør den forøvrig aldri :-)). I dag har hun bursdag, hipp hurra!! Du er en inspirasjon for meg, det skal du vite!
Til dere andre som leser bloggen min. Hvorfor strikker/hekler/syr/snekrer du? Legg gjerne igjen en kommentar under og fortell meg om det 🙂
