Tvillingassorceries

Alle barn er ulike. Noen sovner om kvelden uten å lage store problem, andre ikke. Noen er avhengig av en bamse eller en smukk, atter andre er langt mer fornøyd med å suge på tommelfingeren. Noen ligger rolig og pent i senga, mens andre forsøker å hoppe over kanten på sprinkelsenga.

Tvillingjentene mine kan man si mye rart om – men at de ligger rolig i senga – nei, det gjør de absolutt ikke. De var ikke mange måneder gamle da jeg fant ut at det ikke var noe vits å ha dyne i senga. De sov aldri under den uansett. Jeg måtte skru opp temperaturen på panelovnen og kle de godt om natta, for dyna, den ryddet jeg til slutt vekk.

På grunn av at de sover uten dyne, har jeg alltid brukt slike soveposer på jentene i stede. Selvsagt er det ikke like tykt som dyne, men det isolerer litt, og det gjør det litt lunt i senga. Jeg arvet en sovepose av en kollega, også sydde jeg en ny da min eldste datter var liten. Men de er nå så godt brukte, og delvis utslitte, at jeg bestemte meg for å sy nye.

Frem med stoff og symaskin, og i gang med arbeidet.

Jeg er ofte litt «blind» når jeg holder på med prosjekter. Jeg glemmer å bruke fornuften når jeg har et mønster å gå etter. Denne gangen var desverre en av de gangene. Jeg tenkte ikke en gang på å se an størrelsen, og sammenlikne med de soveposene de brukte fra før. Så da jeg stolt skulle kle jentene med nye soveposer, fant jeg ut, til min skuffelse, at de var for små. Det vil si, på Amelia passet den greit fordi hun er litt mindre, men Amanda sin var for liten. Jeg tok dem på, tok en haug med bilder, og tok dem av igjen. På med de gamle soveposene – og så var det på’n igjen med å sy nye.

Disse soveposene kommer jeg ikke til å bruke siden de ikke passer. Da vil jeg like gjerne forsøke å selge dem.