Nuperelleduk

Før sommerferien var jeg lei av å strikke. Lei av å strikke, liksom? JEG? At det skulle gå an hadde jeg ikke trodd.

Sommermodus slo til slutt til, så etter noen uker fri kom lysten til å strikke tilbake. Men jeg fikk en liten a-ha opplevelse av dette, for jeg fikk oppleve at det går an å strikke seg absolutt helt gørr lei. Det kjenner jeg at jeg ikke har noe lyst til.

Derfor laget jeg strikkeforbud for meg selv etter ferien. Da må man ta frem andre kunster, som for eksempel hardangersøm, som noen sikkert har sett på instafeeden min at jeg har drevet på med. Jeg har også sydd en del med symaskinen etter at jeg kom hjem fra ferien. Men strikkeforbudet har også fått meg til å ta frem nuperellekunsten igjen. Og vet dere hva? Det er utrolig morsomt å gjøre annet håndarbeid enn det strikketøyet jeg alltid tyr til.

Strikkeforbudet mitt varte i omtrent 3 uker. Er jeg kurert av sykdommen «jeg-er-litt-lei-av-å-strikke?» Nei, dessverre. Men nå vet jeg at både det å sy hardangersøm og slå nupereller er vel så gøy som å strikke, så da må jeg jo ikke strikke hver kveld lengre heller 🙂

Her har jeg slått en nydelig liten duk i nupereller. Nupereller, alstå. En tidkrevende prosedyre, men akk så fengslende både å se på, og å holde på med. Anbefales absolutt til de der ute som eventuelt lider av samme lei-av-å-strikke-syndrom som meg 😉