Nett til plastposer
Jeg har mange gode minner om min bestemor. Et av dette er lokalisert der hun regjerte – på kjøkkenet sitt. Bestemor var en kløpper til å lage mat og samlet ofte familien rundt bordet med maten som hovedattraksjon. Mye av hyggen jeg husker sammen med min bestemor, involverer mat på bordet, eller noe hjemmebakt i piknikkurven, eller litt snacks i en liten skål som alle visste hvor var, og hun alltid passet på at var full.
Et delvis matrelatert minne kommer fra oppvasken. Det var ikke mye som ble kastet på det kjøkkenet. Restemat ble spist opp dagen etter, eller så fikk katten det. En annen ting hun sparte på var plastposer. Jeg husker hun sto på kjøkkenet sitt og vasket plastposene sine med vann og såpe. Hun sjekket kvaliteten på posene, var det hull i de så gikk de i søpla. De som var hele og fine hang hun til slutt opp med klesklyper på en tørkesnor. Disse var mer enn gode nok for en ny runde med mat.
I dag bruker vi små plastposer til vanvittig mye. Brødposer, pakke inn pakker med ost og skinke og andre pålegg som er åpnet. For ikke å snakke om i butikken. Vi henter med oss tomater i en pose, epler i en annen, og poteter i den tredje.
En dag fant jeg ut at jeg skulle slutte å kaste disse posene. Jeg skulle gjøre som bestemor, sjekke at de var rene og hele, og bruke de om igjen.
Når man begynner å se etter, så er det ingen tvil om at det går fryktelig mye plastposer i søpla. Kanskje litt unødvendig? Hvor ofte har du selv kastet en pose som du har hatt epler i, for så å finne rullen med små poser i en skuff eller et skap, for så å rive løs en som du putter osten oppi? Hvorfor ikke bruke den posen du akkurat kastet?
Jeg fant ei oppskrift på et lite søtt nett i et hefte fra Sandnes Garn (1809 interiør). Jeg heklet i vei, og endte opp med et nydelig nett som passet perfekt til pose-formålet mitt. Har jeg en pose som jeg har hatt epler i går den i dette nettet, ikke i søpla. Og trenger jeg en pose til osten så henter jeg pose fra dette nettet, ikke fra rullen i skuffen min.
Jeg har kuttet plasforbruket mitt ganske drastisk, og er ganske fornøyd med meg selv. Jeg vet jeg ikke redder verden med å kutte plastforbruket, men hvis ALLE gjør LITT, kan vi faktisk sammen utgjøre en forskjell.
