Lappeteknikk

Like etter at jeg hadde kjøpt meg ny symaskin hadde jeg dilla på lappeteknikk. Eller, å si at jeg hadde dilla var kanskje å ta litt hardt i, men iallfall så lagde jeg litt forskjellige ting i lappeteknikk den gangen. En gang «slo jeg på stortromma» og gikk til en quiltebutikk for å kjøpe nytt stoff og mønster. Jeg fikk bakoversveis og gåsehud av de vanvittige prisene, men joda, dette skulle jeg prøve. Jeg dro ivrig hjem, og begynte med syinga – og alt gikk som en lek. Helt til jeg kom til alt dill-dallet som skulle sys på. Et hus, noen fugler, røyk ut fra pipa og slike tungvinne ting. Da begynte jeg å bli lei.

Jeg løste dette med en litt uvanlig variant – decoupage. Kort fortalt er decoupage en lim man kan bruke til å lime for eksempel servietter fast på andre overflater. Her har jeg brukt decoupage som er ment til tekstil. Jeg limte på en harepus og noen høstblader, og irriterte meg over at det ikke  ble like fint som jeg hadde ønsket meg..

Når jeg ikke er så fornøyd med ting jeg lager, dabber motivasjonen. Eller.. Den ikke bare dabber, men faller rett til bunns. Denne gangen falt den så langt til bunns at jeg ikke fant duken igjen, som bare manglet en liten kant rundt for å bli ferdig, før det hadde gått to år. Og det er nesten litt flaut at denne duken lå bortgjemt så lenge, for det tok meg ikke mer enn en halvtimes tid for å få den ferdig.

Det ble jo, tross alt, en fin høstduk, som passer nå som høsten står for tur etter at denne sensommeren må slippe taket.