Heklet juletrepynt som vertinnegave

Nå er det jul igjen. Hurra!

Eller.. Var det kanskje «huff» jeg egentlig skulle si?

Det er nok flere enn meg som har litt blandede følelser rundt julestria. Ja visst er jula koselig. Det er helt flott å treffe familien igjen, spise ekstra god mat og få en haug med presanger. Men så var det noen som skulle lage denne maten, da.. Og når man står der med mel fra topp til tå etter å ha bakt 3 av de 7 slagene med julekaker, så ser man seg rundt og innser man gjerne at man burde ha vasket litt før gjestene kommer også. Ikke bare kjøkkenet, men kanskje hele huset? Jeg har i tillegg 3 barn som fyller år den siste måneden før jula – og det er alltid travelt som lærer frem mot karakterfristen i desember. For ikke å snakke om denne julegaveshoppingen som kommer på toppen av all koronaangsten som har spredd seg.

Nei, nå var jeg fryktelig negativ. Jeg gleder meg masse til jul, altså. Elsker jul, julestemning og julemat. Men jeg kan ikke fordra julestria. Jeg anbefaler de som deler min mening om å søke opp «Juletre og julefred» av Kari og Ivar Medaas på Spotify, dette har vært en av min favorittsanger i desember i flere år. Lytt til teksten, så forstår du hvorfor.

Jeg har nevnt det før, og gjentar meg selv gjerne: Dette med gaver har vi løst på en fin måte i vår familie. Det er flere år siden vi gav hverandre julegaver. Jeg savner ikke å få mange julegaver, ei heller kjøpepresset som henger over meg når søsken og foreldre skal få ting jeg ikke aner om de ønsker seg. Litt gaver blir det i den aller nærmeste familien. Men kun det.

SKULLE jeg gi noen gaver, ville det blitt vertinnegaver, og de skulle vært av typen håndarbeid. Kanskje en duk i kunststrikk, en liten brikke i nupereller, eller kanskje litt julepynt?

I fjor gav jeg vertinnegave til min mor. Heklet julepynt. Koselig håndarbeid å holde på med. Koselig å gi bort. Koselig å få og henge på treet. Vinn-vinn 🙂