FitBit Surge

Vi skriver januar 2016, og mange begynner, nok en gang, på et «nytt og bedre liv» i det nye året. Folk skal bli sunnere enn i fjor, trene mer, gå ned i vekt – og så videre. Det er ikke dumt å ha slike planer for året, men min erfaring er at det å ha en plan ofte ikke er nok motivasjon til å endre livsstilen. Det å gå ned i vekt er heller ikke motivasjon nok i seg selv, fordi suget etter den gode maten eller en ekstra brødskive til frokost, vil alltid være litt sterkere.

Før jeg fikk barn var jeg glad i å trene. Når man trener en del, føler man også for å spise sunnere. Jeg er i hvert fall slik. Men nå som jeg har fått tre skjønne barn, er hverdagen min helt annerledes. Trening har blitt nedprioritert lenge, og det føles ikke spesielt bra hverken for kropp eller sjel. For at jeg skulle klare å gjøre noe med dette, måtte jeg ha en motivasjonsfaktor som var høyere enn å komme i form. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, så gikk jeg til innkjøp for et aktivitetsarmbånd et års tid siden.

Aktivitetsarmbånd har vært «i vinden» i noen år nå, og det er nok kommet for å bli en stund. Å bruke et slikt armbånd fungerer nok ulikt fra person til person. Noen bryr seg midt bak om de har det på hånden eller ikke, andre blir supermotivert. Jeg? Jeg hører hjemme i den siste kategorien. Jeg blir absolutt motivert til å bevege meg mer når jeg har det på.

I det nevnte innlegget, skrev jeg om min erfaring med FitBit Flex og FitBit Charge. Det jeg ikke nevnte i det innlegget, var bakdelen med det å være både småbarnsmamma og bruker av et aktivitetsarmbånd. En småbarnsmamma er både titt og ofte ute på trilletur med barnevogn. Når man holder hendene på vognen, slik man nødvendigvis gjør når man triller en barnevogn, registrerer ikke aktivitetsarmbåndet skrittene riktig. Min løsning på dette problemet har vært å ta av seg FitBiten, og legge den i lommen.

Men man kan ikke slippe unna det faktum at jeg er en vims. Og vimser klarer ikke alltid å tenke før man handler. I denne forbindelse endte det med at jeg la min FitBit Charge i lommen uten å lukke glidelåsen på lommen. Da jeg kom hjem var den borte, og jeg har ikke sett den siden. Med en gang jeg ikke hadde på meg et aktivitetsarmbånd, sluttet jeg å gå mine små, raske turer på morgenen og kvelden. Jeg gadd rett og slett ikke lengre. Derfor fant jeg ut at jeg måtte kjøpe meg et nytt. Det vil si – jeg har fremdeles FitBit Flex liggende – men jeg ville ha et som kunne erstatte et vanlig armbåndsur, hvilket Flexen absolutt ikke kan. Charge, den utgaven som forsvant ut av lommen min på trilletur, har riktignok klokke i displayet, men du må trykke på en knapp for å få det til å vise hva klokken er. Jeg er pianolærer, og jeg er avhengig av å se på klokken ofte igjennom hele arbeidsdagen, og da ble denne klokken litt vel tungvinn i det lange løp. Surge var det nærmeste jeg kom en ordentlig klokke MED aktivitetsbåndsfunksjoner, derfor fant jeg ut at DENNE skulle jeg ha.

Nå har jeg brukt FitBit Surge i 2-3 måneders tid, og jeg er veldig fornøyd. Ja, klokken er kanskje litt stor og klumpete. Men jeg brukte en pulsklokke fra polar før jeg kjøpte denne, og den er også stor og klumpete, og jeg synes ikke det byr på spesielle problemer. Personlig synes jeg at de kunne ha halvert prisen og fjernet pulsmålerfunksjonen. For en mosjonist som vil erstatte pulsklokken sin med et aktivitetsarmbåndet kan det kanskje være greit. Men for meg, som bare er opptatt av å bevege meg nok i løpet av dagen, så er det lite/ingen vits å måle pulsen hele døgnet. Jeg har rett og slett skrudd av denne funksjonen for å få batteriet til å leve litt lengre. Bortsett fra det er jeg veldig fornøyd.

Funksjonene i armbåndet er helt likt som de jeg har nevnt her. Men i tillegg til dette har Surge GPS og pulsmålefunksjon. Men den største forskjellen med Surge, er dens presisjon i målingene sine. Søvnfunksjonen fungerer bedre, det vil si at du faktisk kan lese en bok på sengen, og den opplever ikke det som urolig soving, slik som Charge hadde en tendens til. Den er også mindre raus i tildeling av skritt i forhold til både Surge og Flex. Den registrer nok fremdeles mer skritt enn det man faktisk går, men Surge og Flex var faktisk ennå verre. Men aller best er funksjonene på selve klokken. Der Surge og Flex er avhengig av å koble seg opp mot PC/smarttelefon, så kan man gå inn på mange innstillinger på selve klokken med Surge. Man har tilgang til innstillinger på klokken, man kan bruke både stoppeklokke og tidtaking, man kan selvsagt se hva klokken er hele tiden, uten å trykke på en knapp slik som Charge, og ikke minst har man oversikt over alle dagens skritt, kilometer, etasjer osv. som er tilbakelagt hver dag. Man har også tilgang til en pulsklokkefunksjon med GPS. Det vil si at du kan stå ved utgangsdøren din, skru på HR, og velge «Run» på klokken – da vil klokken lete etter GPS-signaler. Du trykker start når du er klar, tar deg en joggetur, kommer hjem, og avslutter treningsøkten ved å trykke på stop. Etter at du har dusjet, kan du pare klokken med PC/smarttelefon, og se hvor løpeturen gikk (kart) og hvor høy pulsen din var. Du kan også registrere følgende: weights, elliptical, spinning, yoga og workout. FitBiten starter bare GPSen på de aktivitetene som trenger GPS.

For de som ønsker å bli kvitt de ekstra kiloene etter en lang juleferie, kan jeg glede dere med at det også er vektfunksjoner på denne klokken. Som jeg skrev i det samme innlegget jeg linket til tidligere:

• Du kan loggføre det du spiser (ikke norsk matdatabase) og den regner ut antall kalorier du har spist. Du kan da få oversikt hvor mange kalorier du har igjen i løpet av denne dagen.
• Den regner ut hvor mange kalorier du har forbrent i løpet av dagen
• Du kan loggføre vekt, sette mål og få beskjed om hvor mye du har igjen for å nå målet

Om du har noe igjen for å kjøpe en FitBit Surge? Det kan du ikke vite før du har prøvd. Men jeg anbefaler det på det varmeste!

Kelkoo kan du få kjøpt for i overkant av 2000 kr på ymse butikker. Ta gjerne en titt på kelkoo for å se hvor du får den for den rimeligste prisen (reklame).