Pannebånd fra Klompelompe

Strikkemaskin er gøy! Såpass gøy at jeg har hatt en rasende utvikling fra den gang jeg kjøpte min første strikkemaskin, og frem til i dag. Man kan produsere de lekreste plagg, skreddersydd etter kjøpers befaling (eller var det skredderstrikket?) , og alt er hjemmelaget. Men det finnes faktisk et «men» her! Når man begynner å beherske en strikkemaskin såpass bra, så går det faktisk utover håndstrikkingen.

Jeg er nemlig veldig glad i å strikke for hånd også. Når ungene er i seng og det endelig er stille i huset, så er det ikke så ofte jeg orker å sette meg med en strikkemaskin. Da er det sofaen, TV og strikketøyet som frister mest. Men jeg finner det vanskeligere og vanskeligere å finne en oppskrift som engasjerer meg. Jeg finner den ene oppskriften etter den andre, og konkluderer med at: «Det er bortkastet å strikke dette på pinner. Det går jo mye raskere på maskin!» Derfor ender det ofte med at jeg leter etter fletter, rillestrikk eller annen strukturstrikk som ikke fungerer spesielt godt på maskin.

For en liten stund siden, etter å ha bladd i håndarbeidsoppskriftene mine utallige ganger og sittet uten håndarbeid foran TV’en i flere kvelder (DET er ikke likt meg), så fant jeg endelig noe som inspirerte meg. Boka Klompelompe har flere flotte modeller som egnet seg godt på strikkepinner, og jeg fant til slutt et lekkert pannebånd jeg bestemte meg for å strikke. Barna mine har mange hjemmestrikkede luer, men de er så varme alle sammen. Et pannebånd i bomull egner seg veldig godt på denne årstiden.

Strikketeknikken de hadde brukt kalte de»veving» tror jeg, men i strikkemaskinverdenen heter det løpemønster/slip. Heldigvis visste jeg ikke det da jeg startet strikkingen, for det er mulig jeg hadde skrinlagt hele prosjektet, hvis jeg visste at det ville gå raskere å strikke på maskin. Uansett bestemte jeg meg for å strikke 3 varianter av dette pannebåndet, et til hver av jentene mine.

Olivia fikk nyss om at jeg holdt på å lage pannebånd til henne, og hun maste og maste helt til jeg var ferdig. Amanda skreik av trass første gangen jeg tok det på henne, for hun ville IKKE ha det på seg. Amelia synes det var greit å ha på seg den ene dagen («Kjempefin, mamma! Kjempefin!»), men ikke den andre dagen («Vil ikke!»).

Pannebåndene var enkle å strikke og det tok relativt kort tid for å få dem ferdig. Pynten har jeg heklet på frihånd, og bokstavperlene jeg har brukt har jeg kjøpt her.

Pannebåndet er strikket etter oppskrift fra boka Klompelompe, og jeg har brukt garnet Mandarin Petit sammen med Alv fra ull.no (det brune) og Mandarin Petit sammen med Bling Effekttråd fra Du store Alpakka (lilla/rosa).

Alt i alt – veldig fornøyd! 🙂