Mitt første møte med SK830

Nå er jeg i gang med den nye strikkemaskinen min! For en fryd å strikke med en splitter ny strikkemaskin. Og for en fryd med en elektronisk maskin! Ikke noe hullkort og ikke noen begrensninger på rapporter på 24 masker. Sleden glir som en fryd over nålsengen, og alt fungerer helt optimalt. At det er deilig med en helt ny strikkemaskin er det ingen tvil om, men at det har visse utfordringer også, det skal jeg ikke legge skjul på.

Det første jeg gjorde etter at jeg hadde satt frem strikkemaskinen, var å strikke noen strikkeprøver. De fleste strikkeprøvene strikket jeg med mønsterstrikk, bare for å finne ut hvordan det fungerte. Jeg har tross alt ikke strikket med en elektronisk strikkemaskiner før. Noen av strikkeprøvene strikket jeg med glattstrikk, for å teste ut hvilken spenning jeg burde bruke på ulike typer garn. Dette er jo en finfinstrikker, og da er nålene – og avstanden mellom nålene, ennå mindre enn for eksempel på en SK280/SK840.

Stort sett er jeg fornøyd, men på et punkt er jeg kanskje litt skuffet. Jeg hadde håpet på at den kunne strikke med ennå tynnere garn. Jeg har en del tråd i tykkelse 2/26, 2/28 og 2/30, og hadde håpt på at denne maskinen kunne takle dette garnet uten å bruke dobbel tråd. Maskinen klarte det helt greit på glattstrikk, men det gjorde også SK280 også, faktisk, så det var ikke så eksepsjonelt bra. Men dessverre klarte ikke maskinen å strikke mønsterstrikk slik som jeg hadde håpt på. Selvsagt er det mulig at jeg testet dette ut litt for lite, og at jeg gav litt for fort opp – men enn så lenge fant jeg ut at jeg måtte strikke med dobbel tråd, også på denne maskinen. Som altså var litt nederlag, fordi det var mye på grunn av alt dette garnet at jeg kjøpte nettopp denne maskinen.

Men når det er sagt – så ble jo denne genseren, i dobbelt garn kasjmir av denne typen, utrolig bra til slutt. SK280’en, finstrikkeren min, ville nok ikke klart å strikke mønsterstrikk med så tynt garn – det til tross for at jeg har brukt dobbel tråd, og det er jo veldig godt å se at denne maskinen fikser så bra. Det jeg derimot trøblet fælt med, var DesignaKnit. Jeg har ofte brukt DAK til å strikke gensere og andre ting, både med og uten mønstre, så det er ikke mangel på erfaring som er årsaken til alle problemene. Denne gangen virket det som om DAK utviklet «a mind of its own». Den flyttet til stadighet på mønsteret, til tross for at jeg hadde lagt det på plass og lagret det. Man er jo veldig nøye med dette når man holder lager et design. Likevel så tullet DAK noe fryktelig – og enden på visen var som følger: Jeg hadde bestemt meg for å skrive navnet inn på mottakeren av genseren på forstykket. Når jeg endelig var ferdig med forstykket, og jeg så at navnet ble veldig pent strikket, til tross for litt lange maskesprang på vrangsiden av arbeidet, så hadde DAK laget en speilvendt utgave av navnet. «Grrrr», altså. Man kan jo ikke gi bort en genser der navnet til mottakere står SPEILVENDT! Jeg kastet irritert fra meg genseren, og gjorde noe annet.

Men mottakeren, som nylig ble 4 år, hadde invitert oss til bursdagsselskap på lørdag. Og jeg ville ikke rekke å strikke et nytt forstykke. Så jeg måtte frem med fantasien og kreativiteten, og pønske ut noen annen pynt som jeg kunne skjule det på. Derfor ble det tre heklede hjerter foran på genseren i stede. Den som leter, ser spor etter noen røde bokstaver på baksiden. Men men, slik er det vel noen ganger, at ikke alt skal gå ens vei.

HELDIGVIS brydde bursdagsbarnet seg null og niks om hverken hjertene eller det som skjuler seg bak hjertene. Da hun reiv opp gavepapiret og så hva som var inni, utbrøt hun «Åååh, det var akkurat det jeg ønsket meg». Det var det hun sa hver gang hun åpnet opp en ny pakke, men likevel er det veldig koselig å høre. Jeg er vant til å gi bort myke gaver, og ofte når barn åpner opp disse, ser de på det, rynker litt på nesen, og legger det bort til fordel for alle lekene de har fått. Denne bursdagsjenta var ikke slik. Ikke lenge etter at hun hadde åpnet presangen, sa hun bestemt til sin mor at hun ville ta av seg selskapskjolen, og ha på seg genseren. Og genseren fikk bli værende på den skjønne jenta nesten hele dagen.

Det er ingenting som gjør et håndarbeidshjerte så glad, som når mottakerene blir fornøyde. Og jeg tror ikke det er mange 4-åringer som kan smykke seg med en deilig mariusgenser i 100% kasjmir. This is one of a kind!

Genseren er strikket med en Silver Reed SK830 strikkemaskin ved hjelp av DesignaKnit8. Genseren har jeg faktisk sydd sammen med symaskin, denne gangen.

Teknikker brukt på denne genseren:

• Legge opp på annen hver nål
• Falsk vrangbord
• Mønsteret på hjertet har jeg funnet her

Jeg avslutter dagens blogginnlegg med et bilde av en lykkelig bursdagsjente. Ønsker alle en riktig flott søndag!