Når bare det beste er godt nok…

Bare det beste er godt nok!

Slik har det i hvert fall blitt for mange i Norge i dag. Vi har penger nok til det vi vil ha. Jeg skal kanskje ikke si dette så veldig høyt akkurat nå, i og med at mange har mistet jobben i blant annet oljebransjen den siste tiden… Men likevel er det jo fremdeles «mye vil ha mer» som rår. Fine biler, hytte på både sjøen og i fjellet, kanskje en båt i tilleg. Dyre sydenreiser i feriene, og hvem vet hva annet. Pengene sitter løst når man har nok av dem.

Jeg har lenge prioritert barn og familie fremfor full jobb og en inntekt som gir meg muligheten til et slikt liv. Jeg elsker tilværelsen jeg er i nå. Jeg koser meg glugg i hjel med tvillingene hjemme på formiddagene. De er de nydeligste barna i verden, og jeg verdsetter hvert minutt! Til høsten begynner de i barnehagen, og det river i hjertet hver gang jeg tenker på det. Men slik må det bli – og jeg stålsetter meg til den dagen jeg skal levere de i nye omgivelser på formiddagene. August og barnehagestart er her før vi vet ordet av det, derfor knuger jeg barna ekstra mye til meg for tiden. Nå er de babygullene mine – til høsten skal de bli barnehagebarn.

Jeg har mange spennende planer for høsten når barna begynner i barnehage. Så heldigvis kan jeg glede meg litt også. For hva kan vel jeg få gjort når jeg plutselig har flere timer for meg selv hver dag? Mulighetene er mange, og jeg gleder meg til å ta fatt på en ny epoke av mitt liv, til tross for at det er vanskelig å gi slipp på tvillingene.

Så jeg kan også si at bare det beste er godt nok! Ikke i den forstand at jeg vil ha to hytter, en båt og en skikkelig dyr bil. Men i den forstand at bare det beste er godt nok for barna mine. I alle valg jeg tar når det gjelder fremtiden min, tenker jeg på barna først. Hva er best for barna og for familien forøvrig? Det er dette spørsmålet jeg stilte meg selv når jeg vurderte barnehagestart i august. «Hva er best for barna?». Hva jeg synes er best blir dermed lite relevant.

Og slik har det på en måte blitt i håndarbeidsverdenen også i det siste, i hvert fall når det gjelder garn – at bare det beste er godt nok. Jeg strikker bare i 100% naturlig garn: bomull, ull, kanskje noe lin. Eneste unntak er når jeg strikker med SISU, som inneholder en smulie nylon – men dette gir garnet et veldig slitesterkt resultat, hvilket er gull verdt når man skal kle barn som aldri kan sitte stille.

Men så var det kasjmir, da. Dette nydelige garnet som virker nesten som juks. Det er en lettvekter av dimensjoner, også varmer det så utrolig godt. Nå er det ingen annen ull som frister, enn kasjmir. Det er like mye arbeid å strikke en genser i Peer Gynt som i kasjmir, men en kasjmirgenser får et HELT annet resultat enn en genser i Peer Gynt. Så ja – bare det beste ER godt nok!

Jeg har også strikket en del med en tråd kasjmir og en tråd silke – hvilket gav et fantastisk resultat. Nå har jeg gjort noen sneller av disse klar til salgs. Jeg har også laget noen sneller med bare silke som jeg selger her.