Lue i tweed og kasjmir
Jeg har strikket mye til meg selv, og mesteparten av det jeg lager bruker jeg både titt og ofte. Men det jeg har lykkes minst med er hodeplagg. Mange av de luene og pannebåndene jeg har strikket blir liggende, også velger jeg alltid den litt-for-trange Norønnalua når jeg skal ut.
En dag snublet jeg over en fin oppskrift på en lue i boka «Strikk fra TINDE» av Iselin Hafseld. Denne lua skulle strikkes i garnet Tweed, noe jeg tilfeldigvis hadde liggende. Jeg bestemte meg i tillegg for å strikke inn litt kasjmir i lua, for å få den tett og god, slik at den også er varm når det blåser.
Når jeg strikket, så jeg at lua kom til å bli stor. Pytt sann, tenkte jeg, og strikket videre. Strikket som en gal, egentlig, for jeg hadde lyst til å ta lua i bruk. Det ble en nedtur da jeg ble ferdig og prøvde lua på meg. For den var alt for stor.
Nødløsningen ble å tove lua, derfor ble den liggende noen dager i skittentøyet, og den forsvant inn i vaskemaskinen sammen med klesvasken uten at jeg la merke til det. Det var IKKE nedtur da jeg skulle hente klesvasken, tvert imot. Lua hadde ikke krympet til miniatyrstørrelse, den så egentlig helt perfekt ut.
Noen ganger kan man ha flaks. Dette er min nye favorittlue!
