Kisten med det rare i :-)

Da vi kjøpte huset vi bor i nå, var vi to personer: jeg og min mann. Da var huset stort nok. Jeg innredet gjesterommet til syrom, og jeg hadde i tillegg et eget musikkrom/kontor der jeg styrte på med firmaet mitt, Seland Musikk. Så ble jeg gravid. Da måtte musikkrommet vike til fordel for et barnerom. Greit nok det, vi hadde fremdeles et gjesterom, og jeg fortsatte og sy der. Men så ble jeg gravid igjen, denne gangen med tvillinger. Regnestykket ble slik: et «ledig» rom, to barn i vente. Ingen tvil om at syrommet mitt måtte vike til fordel for barnerommet..

Og hva gjør en håndarbeidsentusiast som meg når jeg ikke har en plass og være? Jo, da måtte jeg finne på noen alternative løsninger. Som nevnt tidligere har jeg plassert strikkemaskinen på soverommet. Dette fungerer overraskende greit. Jeg har ikke plass til noen stol å sitte på, så det blir mye knebøy og slik, men det fungerer. Jeg har uansett ikke tid til å strikke mer enn korte perioder om gangen.

Men hva med syrommet som forsvant..? «Kisten med det rare i» løser den gåten.. Dette er en kiste jeg arvet av min bestemor og bestefar etter at de gikk bort. Den stod ei stund i garasjen til min far, og han visste ikke helt hva han skulle gjøre med den. Men det visste jeg! Jeg sa jeg ville ha kisten, og sendte den så videre til min mor, som rosemalte den. Er den ikke nydelig?

Men hva rommer den, mon tro?

Symaskinene mine!! Til venstre står overlockmaskinen, og helt fremme til høyre (under rotet), står den vanlige symaskinen. Når jeg vil sy tar det meg to og et halvt minutt og rydde dette (les: rote) utover stuebordet. Så kan jeg holde på så lenge jeg har lyst, og så tar det meg tre og et halvt minutt og rydde det bort igjen.

Gjester kan komme inn i vår stue uten å ane at det bor en håndarbeidsgal frue der, og at hun har stuen som sitt arbeidsrom.

I vente på at drømmehuset skal selges til en pris vi har råd til, tar man til takke med det man har. Og det fungerer!