Hyttesjal

For 3-4 år siden satt jeg i en stol, forran TV’n og strikket. Det var forsåvidt ikke noe spesielt med akkurat det, men allikevel var det noe som skilte denne situasjonen ut fra alle andre gangene jeg har gjort akkurat det samme. Jeg skulle egentlig vært på jobb, men jeg var hjemme fordi jeg nylig hadde opplevd noro-viruset sitt ubehagelige lynne.. Også husker jeg hva jeg hadde på strikkepinnene denne dagen. Det var et sjal. Dette sjalet ble stort og varmt, men jeg pakket det vekk, og brukte det aldri.

En gang vi skulle pakke til hyttetur, fant jeg ut at jeg kunne ta med sjalet dit. Det gjorde jeg, og der ligger det nå. Hver gang jeg kommer på hytta og leter igjennom skapet etter en genser eller noe varmt å ha over skuldrene, blir jeg like overrasket over at sjalet ligger der. Jeg glemmer det liksom fra gang til gang. Men overraskelsen blir fort erstattet av glede, og sjalet blir flittig brukt – om det er kjølige sommerkvelder eller varme påskedager.

Det som er så fantastisk med dette sjalet er formen på det. Det er langt fra ende til ende, såpass langt at man kan ta endene, krysse de på magen, og knyte de på ryggen. Da blir det et sjal som faktisk henger fast, og ikke bare er i veien når det er i bruk. Og jeg er også begeistret for måten et sjal varmer en småkald kropp på. Man blir varm, men ikke klam, slik som man kan bli om man bruker for eksempel en fleece-genser i stede. Å gå i singlet med bare armer, men å være varm av et sjal, er for meg helt perfekt 🙂

Sjalet har jeg hatt oppskrift på her på bloggen lenge. Jeg har strikket utallige varianter av det. Jeg har lenge planlagt å lage oppskrift på dette sjalet som egner seg på strikkemaskinen. Vi får se når det blir, jeg har mange andre prosjekter på gang, og alt for lite tid!!

Oppskriften på sjalet finner du her.