En helg med 1000 km i bil

Min familie har alltid hatt en lei uvane – det er ingen som har vært interessert i å bli boende i hjemtraktene når de skal «slå seg ned». Min mor flyttet omtrent 400 km hjemmefra når hun stiftet familie. Min far flyttet «bare» 80 km hjemmefra. Når i tillegg jeg har flyttet 250 km hjemmefra, så sier det seg selv at det fremdeles er lange avstander mellom hvert familiemedlem hos oss. Men mannen min har vel toppet det hele med sine nesten 700 km fra sitt barndomshjem…

Det sier seg selv at vi bruker mye av feriene våre til å reise til familien. Når skal vi ellers treffe dem, liksom? Men det har sine fordeler også – vi er vant til å kjøre langt i bil, og barna er relativt vante i bilen. Så når jeg ble invitert i mitt søskenbarns konfirmasjon, så trosset jeg de 1000 kilometrene vi måtte kjøre, jeg tok med meg eldstedattera og gledet meg stort over å kunne bruke en langhelg sammen med familien min.

Vi traff mye familiefolk i løpet av denne helgen, og vi koste oss masse. Men konfirmasjonen som ventet i slutten av helgen var selvfølgelig høydepunktet. Jenta som sto som konfirmant var ei flott jente i en nydelig bunad som strålte som en sol hele helgen. Man kan ikke annet enn å bli glad når man omgås slike mennesker.

Denne konfirmanten er en musikkglad jente. Hun spiller fløyte – og etter at jeg har vært i konfirmasjonsfesten hennes har jeg lært at hun også spiller gitar, piano og diverse andre instrumenter. Musikalsk jente, så absolutt. Så hva er vel bedre enn å strikke pene notevotter, og en matchende notelue i konfirmasjonspresang?