Hvordan får du tid til alt?

Jeg har både titt og ofte fått spørsmål om hvordan jeg har tid til all dette jeg driver med. «Har ikke du 3 barn da? Også tvillinger!? Er du en slags duracellkanin, eller?»

Jeg kan fortelle såpass, at det er jeg ikke.

Tvillingene fylte 1 år i desember, og de har ennå ikke begynt i barnehagen. Eldste jenta går i barnehagen, mannen er på jobb, og jeg er hjemme med tvillingene på dagtid. Dagene går til barnepass, to 1-åringer på samme alder krever ganske mye. Det er helt umulig å gjøre andre ting når tvillingene er våkne – spesielt på grunn av at en av dem er en skikkelig mammadalt, og aller helst vil sitte på fanget mitt.

Men så snart tvillingene er i seng vet jeg at jeg har omtrent 3 timer på meg til å gjøre andre ting. Jeg gjør litt fornuftige ting først: oppvaskmaskin, klesvask, støvsuging eller rydding, deretter hiver jeg meg rundt for å gjøre noe håndarbeid. Jeg har som regel en plan på hva jeg skal gjøre. Jeg elsker å planlegge – spesielt hvis det er listeskriving involvert 🙂

Når tvillingene våkner igjen er det den travleste tiden på dagen. Tvillingene er sultne og skal ha litt mat. Middagen skal forberedes, eldstejenta skal hentes i barnehagen, alle skal ha middag.  Eldstejenta vil ikke ha middag, men bare se TV. Hun sutrer. Tvillingene begynner å bli trøtte og grinete. Mannen kommer hjem fra jobb med 4 bæreposer med mat fra butikken… Jeg står på kjøkkenet for å lage middag, og to sutrete 1-åringer drar i buksen min og griner fordi jeg ikke kan løfte dem opp og gi dem oppmerksomhet.

*Puh* – sier jeg bare…! Blir man ikke sliten av dette vet ikke jeg!

Ikke før ungene er i seng kl 19 får jeg tid til meg selv igjen. Noen kvelder slenger vi oss forran TV’en og setter på en film. Jeg har alltid med meg strikketøyet eller et annet prosjekt i fanget. Disse kveldene slapper jeg av. Lader batteriene.

Men jeg synes livet er for kort til at man kan sløse det vekk på å sitte å se TV. Dessuten er det så vanskelig å finne noe på TV som er verdt å bruke tiden på. Derfor velger jeg ofte å gjøre andre ting om kvelden, ting som gir meg mer mening enn å se på en halvdårlig serie på Netflix. Jeg veksler mellom å strikke på strikkemaskinen og å sy på symaskinen. Kanskje jeg bruker tiden til å blogge litt. Jeg gjør det som faller meg inn – og ofte (stort sett) har det noe med håndarbeid eller blogging å gjøre.

Men noen ganger sier det STOPP. Det hender både titt og ofte at jeg våkner om morgenen og føler: «I dag er jeg trøtt. Skikkelig sliten. Sliten og lei…«. Da orker jeg ingenting. Jeg passer barn og steller hus – ja. Men når ungene er i seng ligger jeg i sofaen med kryss i øynene, og setter på «Kakekrigen» eller «Masterchef» – noe som er akkurat passe hjernedødt og underholdene på en gang. På slike dager tar jeg en pause fra bloggingen, og jeg selvmedisinerer meg med kaffe, sofa og strikketøy.

Duracellkanin? Kanskje. Delvis. En mennesklig duracellkanin i hvert fall – som noen ganger går på trynet i veggen så det smeller fordi batteriet er flatt. Men når man ser på tiden og energien man bruker på en hobby, må man ikke bare se på energien som «går tapt» – men også på den energien som skapes ved å drive på med noe man liker. Man blir engasjert, ivrig på å lære nye ting, glad for å lykkes. Man kjenner på mestringsfølelsen og skapergleden. Skapergleden kan noen ganger vokse som en ild, helt til den eksploderer og du bare MÅ lage noe. Kanskje en genser. Kanskje en youtubevideo. Det krever mye tid og energi, ja. Men det gir utrolig mye tilbake.

Om ikke lenge må jeg ut i arbeidslivet igjen. Da blir det ikke tid til dette i like stor grad lengre. Jeg får nyte tiden mens jeg har den.