Barnehagevotter strikket på strikkemaskin

Det var en gang en barnehagenisse. Denne nissen vet du, som forsyner seg i skapene til barna i barnehagen. En dag er det en sokk som forsvinner, en annen dag er det en vott. Barna vet ikke hvor de har blitt av, ikke de ansatte heller. Men barnehagenissen. Han vet det.

Jeg har skrevet om barnehagenissen før. Historien forteller om et par votter som tilsynelatende skulle vært nedgravd i sandkassa. Det endte med at jeg ikke fant vottene, at jeg heller skyldte på barnehagenissen. Men historien ender faktisk ikke der. For dagen etter var det lørdag, og vi var i akkurat den samme barnehagen en formiddag for å kose oss litt. Da fikk ho’ mor plutselig tid til å grave litt grundigere i sandkassa. Og der lå de. Vottene. Nedgravd en meter ned i sandkassen.. De barna kan virkelig finne på de merkeligste ting..

Men disse vottene. Det er et styr ved hver eneste henting og levering i barnehagen. HVOR ER DE HIMLA VOTTENE? De kan ligge i hetta på vinterdressen eller regntøyet, eller de kan ligge i en av lommene på ytterklærne. De kan ligge på en tilfeldig benk i garderoben, og en gang fant jeg de til og med inne i avdelingen. Faktisk så dukker vottene opp stort sett hver dag. Men jeg tenker like fullt at det er et under at ikke jeg må strikke nye votter oftere enn det jeg må.

Men en gang i blant dukker de ikke opp igjen. Det var ikke lenge siden Amanda sitt vottepar ble redusert slik at det gjenstod bare en vott. Og én vott er jo ikke nok til å varme to hender. Da måtte jeg sette meg ned og lage nye, og denne gangen brukte jeg strikkemaskina.

Oppskriften ble laget, strikkeprøve ble strikket, og vottene ble til slutt ferdige. Nå er de tatt i bruk, og vesla er veldig fornøyd. Hun har snakket om sine grønne votter mange ganger, jeg tror rett og slett at hun er litt stolt av det nye votteparet sitt 😉

Nå som oppskriften på plass på bloggen, er jeg helt sikker på at jeg vil få bruk for den igjen ganske snart. Det er alltids en vott som forsvinner i barnehagen, eller et barn som trenger en bursdagsgave, og da er det godt å ha en oppskrift klar.

Oppskriften finner du her.

Vottene er strikket på strikkemaskinen Silver Reed LK150 i garnet Peer Gynt fra Sandnes garn, kombinert med en ekstra ulltråd i en ganske tynn kvalitet (omtrent 14/2).

Merkelappene er sydd på for hånd og de har jeg kjøpt her (reklame).