Nok en konfirmant, nok en håndarbeidsgave

Det var en gang ei jente som satt i en sofa på et hotell på jobbintervju. Jeg husker det så vel – det var kaldt og vått ute, og på veiene var det bare is og regn – som så kjent er en livsfarlig kombinasjon. Jeg fikk jobben, og på vei hjem klarte jeg å kræsje bilen. En god og dårlig dag på en gang… Grunnen til at jeg nevner dette her er fordi jeg husker veldig godt at jeg sa på akkurat dette intervjuet «…også er jeg nesten aldri syk» – som skulle være en god grunn til å ansette meg. Jeg blir nesten aldri syk heller. Det er kun en håndfull dager i løpet av et år at jeg benytter meg av egenmeldingen.

Men så fikk jeg barn, og «Egenmelding – Sykt barn» fikk plutselig en helt annen betydning for meg.

Jeg skal ikke legge ut i detalj om mine syke barn. Men én ting er helt utrolig: hver gang jeg bestemmer meg for å dra hjem til mine hjemtrakter på sørlandet for å besøke familien, da blir barna syke. Jeg har latt vannkopper få skylden, feber, forkjølelse, falsk krupp, omgangssyken, lungebetennelse, ja. You name it! Så da jeg satte meg på toget sammen med Olivia for å tilbringe en helg på sørlandet – og å være med på en konfirmasjonsfest til min niese, da burde jeg vel vente meg at noe skulle skje. Når vi hadde steget av toget i Vennesla og gitt Olivia sin mormor og morfar en skikkelig god klem, da ringte de fra barnehagen. Amelia hadde feber, og noen måtte komme å hente henne.

Så den dagen der jeg skulle kle alle mine tre søte jenter opp i bunad som deres bestemor har sydd, røyk i dass. Kun jeg og Olivia kom i konfirmasjonen. Men verst av alt: Da jeg skulle pakke kofferten med to bunader og ymse andre ting til togturen, valgte jeg å legge igjen gaven til konfirmanten hjemme. Mannen min skulle jo komme sammen med tvillingene direkte i konfirmasjonen, så han kunne jo ta den med seg. Men med febersyke tvillinger måtte han bli hjemme, og jeg møtte opp i konfirmasjonen, slukøret, uten gave til konfirmanten. *Flaut*.

Nå er konfirmasjonsgaven på vei i posten, en uke på etterskudd. Gaven består av en mariusgenser som er strikket i Alpakka fra Sandnes Garn. Det er nok ikke så godt å skimte fargene på bildet, men kanten øverst på genseren og ytterst på vantene er strikket i en dus, lys rosa. Veldig pen fargekombinasjon som konfirmanten selv valgte ut. På genseren har jeg strikket glattstrikken på strikkemaskin (Silver Reed LK150), og resten er håndstrikket. Både genseren og lua er strikket etter oppskrift fra dette heftet, og vantene har jeg strikket på frihånd.

Håper gaven kommer trygt frem i posten, og at konfirmanten blir fornøyd! Stor cyperklem kommer fra tante!