Stell av strikkeklær

Når man strikker mye med strikkemaskin, slik jeg gjør, blir det en del krøllete kanter. Det vil si, når man ikke kan strikke rillestrikk eller vrangborder på en enkel måte i endene av strikkeplagget, har kantene en tendens til å rulle seg sammen. Det er egentlig innmari irriterende.

Det er flere metoder å løse dette på. Jeg vil her trekke frem to metoder, der den første er min klare favoritt.

Tørke flatt
Når jeg er ferdig med å strikke et plagg bruker jeg å ta det med på badet om kvelden når jeg skal legge meg. Etter at jeg har pusset tennene, bløtlegger jeg plagget helt, for så å vri det litt forsiktig. Hvor mye du vrir plagget avhenger av tykkelse på garnet og hva slags type garn du har strikket med, her er det bare å prøve seg frem. Men jeg vrir heller for lite enn for mye, i hvert fall på tynne plagg, fordi vekten av vannet er det som former klærne. Jo tyngre trådfibrene er, dess lettere er det å forme det slik du vil ha det.

Neste skritt er å forme plagget på badegulvets varmekabler. Hvis du har strikket sjal/skjerf eller noe annet med rette kanter, kan det være en fordel å bruke flisenepå gulvet (hvis du har det) og dets rette kanter til å måle etter, slik at resultatet ikke blir skjevt eller ujevnt når det har tørket.

Si god natt til plagget som snart er ferdig, og gå og legg deg. Neste dag er det tørt og ferdig til bruk. Det vil si – ved tørking av store, tykke plagg, kan det ta lengre tid for å få det helt tørt. Jeg brukte denne fremgangsmåten på denne jakken, og det tok flere dager før det tørket. Ved slike tilfeller må du passe på å snu på plagget med jevne mellomrom, og gjerne vrenge det etter en stund, slik at det tørker fortest mulig.

 

Strykejern
Mange liker å dampe plaggene når de er ferdige. Jeg har gjort dette mange ganger, men jeg foretrekker tørking på varmekabler fordi jeg synes det er lettere å kontrollere fasongen på plagget da. Men noen ganger tar også jeg frem strykegjernet, og da gjør jeg som følger:

Jeg passer alltid på å ha lav varme for å unngå å ødelegge plagget. Mitt strykejern produserer ikke damp på den minste temperaturen (en prikk), derfor bruker jeg alltid to prikker når jeg stryker strikkede plagg – fordi dampen er viktig. Man skal egentlig ikke stryke plagget, men dampe det. Vær derfor raus meg dampen når du stryker, og strekk og dra i plagget underveis for å forme det slik du vil ha det.

Felles for begge metodene er sluttresultatet. Det er overraskende å se hvor mye penere det blir etter litt varmebehandling og forming. Et eksempel på dette er en tunika jeg strikket til min datter for noen år siden. Hun tok den i bruk uten at jeg hadde formet noe som helst. Jeg så på den og irriterte meg blant annet over at det var veldig tydelig at jeg hadde strikket strammere ved mønsteret enn ved glattstrikken. En dag sølte hun seg til, og jeg måtte vaske den. Frem med balja og vasking av gamlemetoden: håndvask. Deretter tørket jeg den flatt på varmekablene. Etter dette forsvant forskjellen på den stramme mønsterstrikken og den ikke-så-stramme glattstrikken. Maskene ble jevne og pene, og tunikaen ble som ny. Jeg så på den mange ganger og var overrasket over hvor mye finere den ble med litt varmebehandling!

Derfor varmebehandler jeg alt jeg har strikket! 🙂