Farging av garn

Det er én ting jeg jeg har hatt lyst til å prøve i lang tid. Å håndfarge mitt eget garn. Det vil si, jeg har forsøkt det før, men på en litt tvilsom måte med en dæsj pastafarge fra Wilton. Garnet ble grønt, det. Men jeg vil ikke si at det ble spesielt vellykket. Fargen var stygg og det var langt i fra noen jevn og fin farging.

Ting som man ikke MÅ gjøre blir ofte utsatt, så mitt ønske om å farge garnet mitt selv la jeg til slutt på is. Men plutselig en dag, da jeg akkurat hadde strikket et ferdig et slikt sjal til en kunde, oppdaget jeg at jeg hadde bommet skikkelig på partifarge på garnet. Det ene garnet var noe jeg hadde hatt liggende lenge, og den andre fargen var nyinnkjøpt. At jeg ikke så forskjell på disse to fargene er helt utrolig – men nøstene så faktisk nesten helt like ut…!

Sjalet ble brettet sammen og lagt bort, og jeg måtte gå i gang for å strikke et nytt sjal til denne kunden. Hun fikk sjalet sitt og ble fornøyd med det. Men hva skulle jeg gjøre med dette sjalet som ble mislykket i fargen, men med en form og fasong var helt tipp topp?

Farge selv! Ja, ENDELIG skulle jeg få prøve meg på å håndfarge garn!

Jeg spurte det o’ så store google-orakelet om hvor jeg burde kjøpe garnfarge. Jeg leste meg opp på forskjellige temaer innenfor emnet, så noen youtubesnutter, og surfet litt til. Til slutt endte jeg opp på nettbutikken www.spinnvilt.no, der jeg kjøpte jacquard syrefarger. Dette er farger i pulverformat som skal måles og blandes ut i riktig mengder, og jeg skjønte raskt at jeg kom til å trenge en ganske nøyaktig vekt for å få til dette. Derfor satte jeg meg ned med min gode venn google nok en gang, for å lete etter en vekt som kunne tilfredsstille mine behov. Jeg vurderte frem og tilbake på hvor mange desimaler jeg ville ha og hvor stor maksvekt vekten tålte, og selvfølgelig vurderte jeg dette opp i mot pris. Til slutt falt valget på denne vekta fra www.valueshop.no.

Helt til slutt tok jeg meg en tur på fretex. Jeg bestemte meg nemlig for at jeg ville ha eget utstyr til garnfarging, og ikke blande inn grytene som jeg ellers bruker til matlaging. På fretex fant jeg en gigasvær gryte som så nesten helt ubrukt ut til en billig penge. Fornøyd gikk jeg ut derfra, og jeg kunne nesten ikke komme meg fort nok hjem, for jeg hadde så lyst til å starte på det nye prosjektet mitt.

Ikke lenge etter luktet det eddik og våt ull i hele stua. Gubben var ikke spesielt fornøyd, men jeg var i mitt ess. Jeg fulgte nøye fremgangsmåten som jeg hadde fått fra spinnvilt.no, og hele prosessen gikk uten problemer. Det tok lang tid, og det var en møysommelig prosess med evig røring i denne himla gryta, men resultatet ble kjempebra! Det eneste jeg har å utsette på resultatet, var at silketråden som jeg hadde strikket med ikke tok fargen til seg like bra som kasjmir og merino’en gjorde. Men det regner jeg med har med garnet å gjøre, ikke selve fargeprosessen eller denslags.

Slik ble sjalet til slutt. Jeg gir meg selv en klapp på skulderen, og sier «Job, well done!».

Sjalet er strikket på en Silver Reed LK150 med en tråd 100% kasjmir, en tråd 100% silke og en tråd Lanett fra Sandnes Garn. Oppskriften på sjalet finner du her (videooppskrift). Sjalet er også til salgs til 399 kr, les mer om det her.