Nye kåper til tvillingene

Jeg hater å kaste ting. Virkelig. Roter du rundt i sakene mine er det lett å se. Jeg har flere poser med pensjonerte sengeklær, jakker og diverse tøy jeg ikke klarer å kvitte meg med. Jeg har en boks full av trådrester som flesteparten bare ville ha kastet. Jeg sparer på den minste stoffrest etter et syprosjekt og jeg venter i det lengste før jeg finner ut at noe må ut av huset. Ja, jeg er den typen som legger poteter og ris i en boks i kjøleskapet, for å spare det til en senere anledning. Mer om dette kommer garantert i et annet innlegg snart – men nå altså: redesign. For jeg ønsker jo å bruke det jeg ikke kaster til noe – jeg vet bare ikke hva ennå. Men plutselig tar en ny plan form i hodet, og da er jeg snar med å sette i gang!

For omtrent 10 år siden kjøpte jeg meg en kåpe. En av disse fotside kåpene i ull. Varm og god, og på den tiden var den sikkert ganske lekker. Men i dag.. Vel, den har hengt på loftet i åresvis, og har ikke blitt brukt på evigheter. Den ble nedgradert til redesignhaugen min for en god stund siden, men ikke visste jeg hva den skulle bli til.

Helt til jeg plutselig fikk for meg at jeg kunne sy to små kåper av en stor en. Var det nok stoff til det, mon tro?

Da fristelsen ble for stor, hentet jeg meg mønster og saks og klippet i vei mens jeg mentalt krysset fingrene for at det ville bli nok stoff til to kåper. Sett bort fra stoff til hetta så ble det faktisk nok! Med sømmer, skjøter og knappehull på litt merkelige plasser, riktignok. Men stort sett ble jeg ganske så fornøyd, og også en smule overrasket over hvor mye stoff det faktisk var i denne kåpa!

Dette er virkelig one of a kind jacket (eller two of a kind, siden det jo tross alt er to jakker). Leter man litt finner man knappehull på ryggen på den ene jakken og en lomme litt malplassert på armen på den andre. Ikke ble det noen oppleggskant nederst på jakken heller, fordi stoffet var så stivt og tykt at det ikke ville bli noe fint. De er langt fra perfekte – men det var heller aldri intensjonen. De skulle bli fine på sitt eget vis, og det at de ikke er perfekte speiles i at det er redesign med utgangspunktet i en kåpe som jeg brukte for 10 år siden. Jeg er litt stolt av det, jeg! 🙂

Kåpa har jeg sydd tre andre utgaver av. To i fleece (denne og denne) og en til vesla mi i et stoff hun valgte selv. Mønsteret er fra Heilt spesiell & Jubel – en bok jeg varmt kan anbefale for de syglade!

Kåpene er sydd på en Janome MC5200 med en 10 år gammel kåpe som hovedstoff. Ribben og fóret er fra Stoff og Stil, og stoffet til hetta er fra IKEA. De flotte luene de har på seg er håndstrikket etter mønster fra boken Klompelompe i garnet Merinoull fra Sandnes Garn. Dette er også en bok jeg gledelig kan anbefale til alle strikkeglade!