Barnehagevotter
Når jeg henter eldstedattera mi i barnehagen tar jeg alltid en prat med en av de ansatte for å høre hvordan det står til. Som regel hører jeg «Ååå, det går så bra! I dag har hun lekt med den og den, vi har vært på tur og spist nistematen ute, og hun spiste kjempemye til lunsj!». Jeg vokser litt for hvert ord av ren stolthet 🙂
Men det er ikke alltid slik. En dag fortalte de meg at hun hadde vært så kald at hun bare sto og gråt. Jenta mi elsker å sitte i sandkassen, og det kan fort bli kaldt når man bare har på seg en tynn regnbukse, og man sitter stille lenge nok. De hadde tatt henne inn, funnet noen varme klær, og hentet noen votter til henne. «Votter?» spurte jeg overrasket. «Hun vil jo ikke bruke votter». «Å jo», fortalte de. «Vi tok på henne votter, og de gikk hun med så lenge vi var ute».
Jeg måtte finne ut av dette, så da jeg tok henne med ut på en tur ut den samme ettermiddagen hadde jeg funnet frem et par votter til henne. Når hun klagde på at hun ble kald på fingrene, tok jeg fornøyd frem vottene. Men de ville hun ikke ha på hendene. «Jaja», tenkte jeg. «Da hadde jeg rett likevel, da».
Tilbake i barnehagen fortalte jeg at hun ikke vil bruke votter når jeg var på tur med henne. Etter litt om og men kom vi fram til at årsaken var at jeg hadde funnet feil type votter. I barnehagen hadde hun nemlig lånt noen vanlige ullvotter, ikke slike store vintervotter som jeg prøvde å få henne til å gå med. «Så bra da, at jeg er glad i å strikke», sa jeg til dem med et smil om munnen 🙂
Og det bar rett hjem for å strikke nye votter. Jeg har nå strikket to par, det ene paret strikket jeg på LK150. De vottene ble ikke spesielt vellykkede sånn utseendemessig, men de ble nok gode og varme, og jeg skal nok få brukt dem. Men da jeg tok frem strikkepinnene, lærte meg å strikke på to votter på samme rundpinne samtidig (magic loop – HELT FANTASTISK – video kommer etterhvert), gikk det unna i en fei. Denne helgen har vi vært ute og kost oss, og vottene ble godtatt av veslejenta. Hipp hurra!
Vottene er strikket i garnet Alfa fra Sandnes Garn, og oppskriften ble til underveis som jeg strikket.
