I en periode var jeg skikkelig avhengig av å ha et skjerf eller sjal i halsgropen. Jeg hadde veldig lett for å bli kald, spesielt da jeg satt stille forran PC’en på jobb. Den perioden brukte jeg sjal hver eneste dag. Det skulle være ull, og de skulle være luftige, gode og varme. Jeg elsket å dytte de godt inntil halsgropen, og nyte varmen de gav.

Sjalene jeg brukte hadde jeg som regel laget selv. Mine to favorittteknikker på sjalfronten englemaskesjal, ellers likte jeg en spesiell type oppskrift der jeg strikket med rillestrikk veldig godt. Den sistnevnte type har jeg lenge tenkt på å omgjøre til strikkemaskinoppskrift, men jeg har aldri helt kommet så langt. Men motivasjonen fløy i taket da jeg fikk 100% kasjmirgarn i hus, og plutselig var jeg i gang.

Siden kasjmirgarnet ikke akkurat er et billig garn, bestemte jeg meg for å lage en «prøvelapp» på mellomstrikkeren, LK150, i et tykkere garn først. Jeg ville teste ut oppskriften og se om det fungerte som jeg hadde tenkt, og det gjorde det forsåvidt. Nesten alt gikk som planlagt, og sjalet ble fint det. Kanskje litt kjedelig gråfarge, men jeg forsøkte å gjøre noe med det ved å hekle en kant med rosa kontrastgarn, pluss å pynte med en kledelig blomst nederst i spissen på sjalet. Utstyret jeg brukte for å lage blomsten på sjalet kan du lese om her. Disse kan du få kjøpt på nettbutikken min for 149 kr.

Sjalet i «et annet og mer eksklusivt garn» blogget jeg om for noen dager siden (klikk her for å lese det innlegget). Det var min første test på oppskriften på finstrikkeren, og jeg var ca 80% fornøyd da jeg var ferdig. Siden den tid har jeg strikket både 2 og 3 nye sjal i kasjmirgarn, og nå er jeg snart i mål. Både sjal og oppskrift/garn kommer i nettbutikken snart 🙂

Dette sjalet, i 100% ull, og ikke eksklusivt i det hele tatt, hadde jeg allerede bestemt meg for hva jeg skulle bruke til – men dattera mi kuppet planen min. Hun gjennomgår en skikkelig dukke-periode for tiden, og dukkene skal selvfølgelig pakkes godt inn i pledd. Da hun så dette sjalet var hun frelst med en gang, og dukken fikk seg visst et nytt pledd for sin lille trilletur i stua.

Glad datter = Glad mamma 🙂