Det for et par uker siden skrev jeg et innlegg som handlet utelukkende om restegarn. Jeg er nemlig over gjennomsnittet opptatt av å holde nede innkjøp og bruke det man har, og jo eldre jeg har blitt, jo viktigere føler jeg at det er. Før var min største shoppedrøm å dra til Sandnes Garn for å bruke tusenvis av penger på nytt og fancy garn. Det er det faktisk flere år siden jeg har gjort nå.
Dette sier litt om hvor mye garn jeg har hatt på lageret mitt, men selvsagt også litt om hvor mye jeg har strikket de siste årene (jeg syr jo f.eks også en del). Men mest av alt handler det om innstilling. Jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe nytt garn før garnlageret mitt er redusert betraktelig, og heller strikke opp det jeg har. Godt for garnlageret, og godt for lommeboka.
Jeg har en egen boks der jeg sparer alt garnet som går under kategorien «diverse». Her er det nøster av hundre forskjellige garnkvaliteter i alle regnbuens farger. Alle nøster er brukt, og det er aldri flere nøster av samme garn. Denne boksen legger opp til restegarnsprosjekt med høy vanskelighetsgrad vil jeg påstå. Hva i alle dager skal man gjøre med dette garnet??
HER er et mulig svar på det spørsmålet. Et litt omfattende prosjekt, men så utrolig artig 🙂
Fra boksen med små garnrester plukket jeg ut alt garnet som hadde ulike gråtoner. Jeg brydde meg ikke om tykkelse på garnet, ei heller hvilken kvalitet garnet var i. Her var det en salig blanding av tykt og tynt garn i ulike kvaliteter. Alt fra ull, bomull og lin til syntetiske stoffer. I tillegg til dette hadde jeg en liten rest med litt flere nøster med en og samme gråfarge. Planen var å bruke strikke med to tråder, der jeg brukte den tråden jeg hadde mest av som grunntråd, og tråd nummer to skulle lage et melert fargespill ved å veksle på å strikke på de andre restene.
Fordelen med denne metoden er at det blir et morsomt og unikt fargespill i det man strikker. Ulempen er selvfølgelig at man får en enorm haug med garnender man må feste. Det tar også lengre tid enn å strikke på grunn av all den byttingen av garn, og man må også tenke litt underveis. «Hvilken farge skal jeg strikke med nå? Hvor mange rekker skal jeg strikke med denne fargen før jeg bytter tråd?»
Strikkefasthet er selvsagt også en utfordring. Men her må man bare prøve seg frem til hvilke strikkepinner man må bruke for å få den strikkefastheten du trenger. At garnet jeg bruker er i ulik tykkelse betyr i bunn og grunn ikke så mye for det endelige resultatet, det er gjennomsnittet man er ute etter.
Jeg gikk dessverre tom for «grunngarnet» mitt. Da måtte jeg finne et annet alternativ, men jeg hadde ikke noe i riktig farge. Derfor valgte jeg et garn med en litt lysere gråtone, og naturlig nok ble genseren da noe lysere grå øverst enn nederst. Dette gjør for så vidt ingenting, det er jo litt av sjarmen med å bruke restegarn, at prosjektet blir til der og da ut fra de forutsetningene man har.
Samlet sett var dette et artig prosjekt. Det var litt tungt å komme i gang, men når jeg først fikk begynt gikk det overraskende fort. Jeg festet en del tråder underveis mens jeg strikket, slik at det ikke skulle bli så fryktelig mye arbeid når genseren var ferdig.
Mønster er Tirilgenseren fra Sandnes Garn. Jeg strikket altså med dobbel tråd. Grunntråden var den samme gjennom hele genseren mens jeg skiftet på hvilket garn jeg brukte som garn nummer to.
Dette ble en god og varm genser. Grønn miljøgenser. Billig i garnutgifter. Alt bare vel!
