Da ønskegarn kom på markedet ble det for meg et «uoppnåelig garn». Jeg er nemlig litt gjerrig og kjøper alt garn på Sandnes Garn Fabrikkutsalg. Det er ytterst sjeldent jeg kjøper garn til full pris. Når nye garn kommer i butikken er det sjeldent de går rett i fabrikkutsalget, og da må de som venter på billiggarn vente tålmodig en stund lengre..
Da garnet endelig kom i billigkorgen røsket jeg med meg noen pakker. Å presentere garn til barna mine som har glitter i seg vil være en hit, tenkte jeg. Der tenkte jeg feil. Fordi barna synes at garnet klør. De ville ikke bruke noe jeg strikket i dette garnet. Derfor strikket jeg heller ikke til dem. Jeg strikket derimot et Ønskekjole til tantebarnet mitt som ble godt tatt imot. Men det jeg har hørt derfra (og fra andre hold) er at kjolen er fryktelig varm å ha på seg.
Der satt jeg da, med ganske mye ønskegarn igjen. Hva i alle dager skulle jeg bruke dette garnet til?
Det endte med at jeg tok alt det tykke garnet i Børstet Alpakka og Ønskegarn og strikket Tirilgensere. Ikke bare en genser. Ikke to heller. Men tre i voksenstørrelse og tre i barnestørrelse (2 år). Flere av disse skal jeg selge. Er du interessert i en billig Tirilgenser? Ta kontakt med meg!
JEG klør ikke av ull. Jeg ELSKER ønskegarn. Og jeg ELSKER varme gensere. Når man springer rundt i småkalde skolekorridorer og -klasserom er ullgenser definitivt det beste jeg kan ha på meg. Derfor er dette en av de genseren jeg IKKE skal selge, men den skal jeg selv bruke masse i løpet av vinteren (og våren/sommeren/høsten).
Genseren er altså strikket etter mønster fra Sandnes Garn (Tirilgenser) i garnet Ønskegarn.
Jeg avslutter med et tips: Sandnes Garn har sluttet å produsere ønskegarn og selger garnet ut med 70 % avslag. Løp og kjøp hvis du har lyst på en varm Tirilgenser til deg selv!
