Jeg har sett andre gjøre det, men har ikke gjort det selv. Jeg har sett at det går an å kjøpe det, men aldri kjøpt selv. Jeg har vært en av dem som har pakket inn skolebøkene til barna med gråpapir. Riktignok har jeg tegnet og skrevet litt med tusj på boka, som ungene etterpå kan fargelegge, men likevel kan jeg vel regnes som en litt kjip mamma – som tross alt pakker bøkene inn i gråpapir.

I år fikk jeg det for meg at jeg skulle sy bokbind. Det var en helt impulsiv tanke, og slik som jeg ofte er når slike tanker kommer, så er jeg i gang før jeg vet ordet av det. Olivia hjalp selvsagt til. Hun både valgte stoff og klippet ut, og gav meg knappenåler underveis.

Bokbindet ble lagd litt i hui og hast. For en perfeksjonist er dette ingenting å skryte av. Men hvorfor skal alt være så perfekt hele tiden? Om det finnes noen sårkanter som jeg ikke gadd å sikksakke over, så ville det ikke hatt noe som helst betydning for Olivia. For hun ble nemlig kjempefornøyd!

Noen fremgangsmåte legger jeg ikke frem, i hvert fall ikke ennå. Men for du som har et øye for symaskin, vil sikkert forstå hvordan jeg har sydd ved å se på bildet under.

Bokbindet satt som et skudd, i hvert fall!