Når man lager egne oppskrifter på strikkede ting, enten det er på strikkepinner eller strikkemaskin, blir det en del prøving og feiling. Det må riktig spenning til i forhold til garnet, det må riktig antall masker for å få den størrelsen man vil, og selve utførelsen med øking og felling og antall rader må stemme i forhold til mønster. Jeg strikket en vante feil da jeg lagde dameutgaven, på denne ble mønsteret speilvendt. Da måtte jeg rekke den opp og begynne på nytt. Da jeg lagde herreutgaven, som var tiltenkt min avtroppende sjef, blingset jeg to ganger på strikkefastheten. Den første gangen strikket jeg hele vanten, og oppdaget at vanten ikke passet en herrehånd i det hele tatt. Jeg brukte min mann som mal, og innså at den var 1-2 cm for smal rundt hånden. Jeg endret oppskriften med å legge til noen masker her og der, samt øke trådspenningen litt, og vips – så ble herrestørrelsen også fin.

Denne vanten som var tiltenkt en herremann, men som ble for smal, passet utmerket til en damehånd. Derfor strikket jeg like gjerne en til av denne sorten, slik at jeg fikk et par. Disse er strikket i garnet Peer Gynt, som er 100% norsk ull. Det gir vantene et «godt og gammeldags» preg med den type ull de sannsynligvis brukte mye oftere før enn de gjør i dag. Siden vantene er strikket litt strammere enn intensjonen, er de faste og gode, og ikke minst veldig gode og varme. Jeg skulle gjerne tatt disse i bruk til vinteren 🙂

Men det skal jeg ikke. For disse vantene skal pakkes i sommerferiebagasjen, og fraktes til Kristiansand om noen uker. Der bor det en raus og god frøken som har gjort mye flott for min bror og min familie generelt. Hun har ved flere annledninger tatt med seg ting og klær fra hennes hjemland Romania, for eksempel fikk vi gaver derfra da vi giftet oss. Hun har også vært spandabel i forhold til eldstedattera vår med gaver og klær. Snille jenter fortjener et par notevanter 🙂

In the process of knitting new things with your own instructions, things tends to go wrong. You knit to tight or to loose. You do something wrong in the pattern, or knit one to many or one to few rows. When I made the G-clef glove (ladies) for the first time, the pattern turned out all wrong, and I had to do it all over again. When I made the G-clef glove (gentlemen) for the first time, I messed with the tension two times. The first glove I could just throw away, but the second turned out to fit a women’s hand very nicely. It was intended to a gentleman, but turned out to fit a lady. No need to throw it away! I decided to make one more of this, so I had a set. The result of a «wrong» product can sometimes turn out quite nice, like this time. A tight knitted glove for a woman’s hand in 100% Norwegian wool. I think these will be perfect for the cold winter to come. Lucky girl in Kristiansand, who (hopefully) will use these till they are worn and torn 🙂 I have heard Kristiansand can be cold in the winter 😉