Når den kalde sesongen melder sin ankomst, og caps og solbriller blir byttet ut med lue og votter, er det nok mange strikkeglade damer (og herrer?) som for lengst har begynt med årets luestrikking. Noen strikker til hele familien, andre bare til seg selv. Jeg er av den som strikker til familien. Lueskuffene våre er stappfulle, for å si det slik 😉 I ny og ne får jeg oppdrag på å lage vinterens lue til gubben. Han er nemlig ikke noe glad i luer som strammer over pannen, noe han finner vanskelig å få tak i på butikkene. Tidligere når jeg har strikket lue til han, har jeg lykkes noen ganger, men slett ikke alltid. Det er litt irriterende å bruke mye tid på å få til en fin lue, for så å finne ut at det slett ikke ble som planlagt, at lua ble enten for stor, for liten eller for stygg..

Derfor hadde jeg bestemt meg for å finne «den perfekte oppskrift» på lue til gubben (på den nye, flotte LK150-strikkemaskinen min), slik at det slapp å bli så «strev» hver gang jeg skulle strikke ny. Det eneste problemet med denne planen var at jeg kun hadde ETT nøste med ullgarn som passet til herrelue. «Er det noe problem, kjøp et til!» tenker vel du. Nei.. Jeg var på hytta da jeg jobbet med lua. Ikke hadde jeg så mye som dekning på telefonen en gang, og en tur til butikken tok kanskje en time med bil. En vei! Det hadde i såfall blitt et dyrt garnnøste.. Så målet ble etterhvert det at jeg måtte finne en lueoppskrift som passet perfekt til kun ett nøste.. Og det var ikke så lett.

Jeg prøvde og feilet gang på gang, både med antall masker som jeg la opp, og med strikkefastheten, for å få det ene nøste til å holde til en lue. Det var ikke få ganger at jeg hadde strikket en halv lue, der jeg småirritert måtte innse at det ikke kom til å bli nok garn til å få lua ferdig. Jaja.. Da var det ikke annet å gjøre enn å rekke opp og begynne på nytt.. Men ikke nok med det, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle felle på toppen av lua. Også dette prøvde jeg ulike versjoner på, før jeg kom opp med en jeg synes ble fin og var enkel og grei å gjøre på strikkemaskinen.

Til slutt endte jeg opp med en lue som passet perfekt til et nøste! Jeg måtte riktignok strikke på en veldig lav spenning (6,5) for å få det til, men jeg synes ikke resultatet ble så galt. Når det er sagt, passer lua perfekt til meg, så jeg tviler på at den passer til gubben.. Det spørs om jeg ikke må strikke ENNÅ en ny lue.

Oppskriften jeg noterte da jeg strikket luen var dessverre litt ufullstendig. Det beste jeg kan gjøre til dere som ønsker oppskrift er å fortelle at jeg brukte akkurat samme fremgangsmåte og garn som på babyluen som jeg har blogget om tidligere. Den eneste forskjellen var altså trådspenning og antall masker. Trådspenningen jeg strikket med Superwash var 6,5. Hva slags trådspenning jeg brukte på Bjørk noterte jeg ikke ned, men jeg vil tippe på kanskje 5..? På den falske vrangborden vet jeg ikke hva jeg gjorde med spenningen, men jeg vil anbefale å øke trådspenningen iallefall et hakk (altså fra 6,5 til 7 og fra 5 til 5,5). Til slutt kan jeg nevne at jeg la opp 80 masker, og at jeg strikket 30 rader superwash etter den falske vrangborden. Hvor mange rader jeg strikket av Bjørk noterte jeg ikke, så der må man nesten måle seg frem.

Lua er strikket med Superwash ull ytterst og Bjørk bomull innerst (begge fra Viking Garn).