Tvillingjenten mine har vært i karantene to ganger på grunn av nærkontakter på skolen. Begge gangene gikk det greit, og ingen på skolen hadde blitt smittet. På bakgrunn av dette føler jeg meg veldig trygg når jeg sender ungene på skolen. Jeg vet at de gjør alt de kan for å unngå smitte blant barna, og jeg har sett at tiltakene virker.

Men når to jenter på 6 år må ha hjemmeskole, da må jo noen være hjemme sammen med dem. Første gang de ble tatt ut i karantene sydde jeg munnbind til jentene. Da var de stolte og kry, sprang rundt med munnbind og hadde det gøy. Andre gang de var i karantene var det en annen tone. De grudde seg forferdelig til å teste seg for korona. De forsøkte å gjemme seg, det var gråt og hyperventilering. Tror aldri jeg har sett jentene så redde noen gang. Måtte de slippe å ta en tredje test..

Til tross for at de gruet seg til å ta testen, fikk vi gjort andre ting. Som f.eks hjemmeskole, og jeg fikk sydd litt. Denne gangen sydde jeg munnbind til meg selv. Det kan jo se ut til at jeg faktisk får bruk for det også, for situasjonen tilspisser seg virkelig for tiden..

Det svarte stoffet er et tettvevd bomullslerret, også har jeg i tillegg sydd inn et silkemykt fôr på innsiden. Det ble veldig behagelig å ha på seg. Om det er 100 % smittevernskorrekt tviler jeg på, men litt beskyttelse er bedre enn ingen beskyttelse. Hvis jeg virkelig må beskytte meg ordentlig, får jeg, som alle andre, kjøpe godkjente munnbind.

Dette munnbindet er også sydd etter oppskrift fra Ingrid Bergtun.