Noen ganger fortjener man noe selv også, eller hva?
Jeg tilbringer 95% av min tid bak strikkemaskinen til å strikke ting til andre folk. Dette er selvsagt et givende arbeid, ellers hadde jeg aldri gjort det. Men noen ganger synes jeg er det all right å strikke noe til meg selv også!
Denne gangen fikk jeg meg en hals i 100% fluffy kasjmir. Dette er den deiligste halsen jeg noensinne har hatt! Den er varm, lun, stor uten å være voldsom, rett og slett helt perfekt! Den er myk som.. Kattepels? Ikke vet jeg hva som er perfekt mykt.. Ja, kanskje jeg skal si mykt som kasjmir? 🙂 Den er i hvert fall myk og kløfri – akkurat slik et luksusgarn skal være!
At denne halsen egentlig en gang skulle vært halvparten så stor trenger man kanskje ikke si så mye om. Da jeg så hvordan den ble til slutt, hadde jeg aldri forventet meg at den kom til å bli brukt så mye som den har blitt brukt i vinter. Men nok en gang ble en feil snudd til noe veldig positivt. Jeg har brukt denne halsen i alle anledninger. Men spesielt når jeg har på kåpa mi, er denne helt perfekt. Kåpa er nemlig litt åpen i halsen, og på de kalde dagene må jeg ha et skjerf/sjal/hals for å holde vinterkulden ute fra kroppen. Men jeg tror jeg kan rydde vekk alle skjerfene mine nå, for etter at denne halsen ble ferdig har jeg ikke brukt noe annet.
Halsen er strikket på Silver Reed SK280 strikkemaskin, sammen med ribbapparatet SRP-60N. Den er strikket i to deler som er montert sammen med en Hague Linker. Halsen er strikket i vrangbord, 1 rett 1 vrang – og husker jeg ikke feil brukte jeg spenning 2-2.
Teknikker brukt på denne halsen