Sy fane (!) til Trones Barnehage


Vel. Nå skal jeg til årets «hva-ER-det-jeg-har-sagt-ja-til-prosjekt». For hvordan i alle dager skal man sy en fane når man aldri har gjort det før?

Det hele begynte med at det hang en lapp i barnehagen som hadde overskriften: «Liker du å strikke, hekle eller sy? Vi trenger noen som kan lage en fane til Trones Barnehage». Jeg gikk forbi lappen noen ganger uten å foreta meg noe, men til slutt ble fristelsen ALT for stor. Før jeg visste ordet av det var oppdraget mitt.

Jeg begynte planleggingen på internett. Timesvis med surfing og googling etter andre som hadde gjort det samme. Råd om hvordan den skulle se ut og hvilke teknikker jeg skulle bruke. Etter å ha sett på en del eksempler bestemte jeg meg slutt for å bruke en slags quilteteknikk – aller helst fordi det er noe jeg kjenner fra før, og det vet jeg kan bli pent. Dessuten har jeg ei i familien som er god på dette, og har vist meg noen quilteteknikker tidligere.

Så var det om å gjøre å finne ut hvordan fana skulle se ut. Jeg tegnet et par skisser og viste de til min mann. Med et kritisk øye endret han noen detaljer, og jeg tegnet nye versjoner. Da vi var fornøyde sendte jeg skissen på e-post til styreren i barnehagen. Hun gav meg tommel opp, og dermed bar det til Stoff og stil for å kjøpe stoff.

Sånn stoffmessig så var det også litt å finne ut av. Jeg skjønte jo at «ordentlige» faner syes i silke. Men det hadde jeg ikke lyst til å ta meg verken råd eller tid til. Jeg har skjønt at silke er utrolig vanskelig å sy med, og det orket jeg ikke å begi meg ut på. Ikke når sluttresultatet skulle gis bort, og det var en forutsetning at det skulle se bra ut. Derfor handlet jeg, som alltid, fra restebordet til Stoff og Stil – og det var 100% bomull jeg gikk for. Her fant jeg til slutt alt jeg trengte.

Så skulle man gjerne trodd at neste setning var den følgende: «Så satt jeg ivrig i gang med å sy». Men det gjorde jeg ikke. For sommeren var over oss, og sommerferien rett rundt hjørnet. Jeg hadde slett ikke lyst til å sitte med dette plunderet av et syprosjekt. Jeg la derfor alt fra meg, gjorde akkurat det jeg hadde lyst til, og glemte fana helt.

Da jeg kom hjem fra sommerfereien ble det andre boller. Da var det mer «Huff, hva er det jeg har sagt ja til..!?». Jeg spurte til og med min man om det var greit å si at jeg ikke ville gjøre det likevel. Men det synes han ikke var greit. Ikke jeg heller, egentlig. Så det var ingen annen utvei enn å krype til korset og begynne å sy.

Videre kommer en skritt-for-skritt forklaring på hvordan jeg sydde sammen fana:

(Alle sømmer jeg har sydd med symaskinen for å feste bokstaver og dyr på forsiden på fana, er nr 18 i skjemaet over).

Jeg…

  1. ..bestemte meg for størrelsen fana skulle ha. Klippet det blå stoffet i denne størrelsen.
  2. ..tegnet på mønster på det grønne stoffet. Klippet ut. Nålet og tråklet det fast for hånd. Sydde deretter fast med symaskin. Holdt kantene på plass med knappenåler.
  3. ..klippet det brune stoffet. Nålet og sydde det fast uten å tråkle.
  4. ..sydde sikk-sakk i kantene over det blå, grønne og brune stoffet. Klippet av eventuelle ujevne kanter.
  5. ..skrev ut bokstaver med papir i den størrelsen jeg ønsket. Klippet ut. Brukte bokstavene som sjablonger, tegnet rundt på hvitt stoff. Klippet ut bokstavene.
  6. ..limte på bokstavene med vanlig lim. Det beste hadde nok vært å bruke vlies eller spraylim – men vlies gadd jeg ikke å bruke, og spraylim hadde jeg ikke. Vanlig lim fungerte fint, men jeg måtte passe på å ikke bruke for mye, for jeg så at det fort kunne lage kladder og merker i stoffet som ikke gikk bort. Etter at bokstavene hang fast, sydde jeg rundt.
  7. ..skrev navnet på de tre avdelingene (marihøna, tusenbein og maurtua) med sjablonger og tekstilmaling. For at teksten skulle vises godt tusjet jeg rundt bokstavene til slutt, også med hjelp av sjablonger. Strøyk over til slutt for å fiksere malingen.
  8. ..klippet ut delene til marihøna i stoff, limte fast, og sydde på. Følehorn-snurrene tegnet jeg på og sydde med symaskin. Det samme gjorde jeg med tusenbeinet og maurtua. Her tegnet jeg på ansiktene med tekstilmaling. Bena og følehornene til mauren har jeg sydd på for hånd.
  9. ..brukte hvitt stoff som skulle være baksiden av fanen, og sydde rundt med sikk-sakk. Her lagde jeg sidekantene ganske lange (kanskje 20 cm ekstra på hver side). Disse skulle jeg bruke til løpegang til fanens stenger. Det hvite stoffet kunne med fordel festes med vlies eller spraylim. Jeg sydde det derimot fast langs linjene på forsiden av fana. Passet på å ha riktig farge på over- og undertråd.
  10. ..sydde fast et relativt tykt og tettvevd bomullsstoff øverst på det som skulle bli løpegangen til stengene. Brettet løpegangen og sydde fast slik at når jeg tredde inn stengene så var det tykt bomullsstoff i toppen. På den måten tenkte jeg at fana hadde lengre levetid. Jeg sydde kantene på løpegangen fast slik at den ikke hang og slang. Du ser en søm noen cm på innsiden på fana, der løpegangen er, hvis du ser godt etter.
  11. ..sydde fast kantbånd rundt hele fana.

Fiks ferdig!

Prisen på fana er slett ikke høy. Kanskje 500 kr. Men skal man begynne å telle arbeidstimer så blir det jo et meget interessant regnestykke. Men det betyr heldigvis ingenting – for dette arbeidet har jeg virkelig kost meg med og lært mye av!

Og stoltheten i øynene til ungene når de skulle levere fana. Og responsen til både de ansatte og de andre barna i barnehagen når de fikk se den. Det er jo definitivt verdt alt arbeidet!

Helt til slutt vil jeg også skryte litt av Trones Barnehage. For jeg hadde ikke brukt så mye av min tid til å lage en fane til en barnehage jeg ikke er fornøyd med. Så denne fana er egentlig et resultat av 4,5 år med bruk av en barnehage vi er særdeles fornøyd med.

Hipp, hipp! Hurra, hurra, hurra!!

Følg meg på instagram
Følg meg på facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *