Nå er 17. mai rett rundt hjørnet! Bunaden hentes frem fra glemselen, og med tunge sukk henter kvinnfolkene frem strykejernet. Den fryktelige linskjorten skal strykes igjen.. Men så kommer selve dagen. Barna har ketsjup på finstasen, og isen smaker bedre enn noen sinne! Korpsmusikken ljomer i gatene, og glade ansikt lyser hvor enn du går.
17.mai er og blir min favorittdag. Den slår både bursdager og julaften og nyttårsaften. En gang korpsnerd, alltid korpsnerd, og dette er nok hovedårsaken til at jeg liker denne dagen så godt! 😉
..Men så får man barn, også blir alt snudd på hodet. Plutselig skal man ikke følges til skolekorpset av sin mor, ikledd uniform med et instrument under armen. Nei da, nå er jeg mor selv, og trompeten ligger gjenglemt i en krok, og det er månedsvis siden den har produsert vakre toner. Når korpsene kommer gatelangs er jeg en av dem som springer til vinduet med tårer i øynene, ikke den som marsjerer med uniformen på.
17. mai er uansett en stor dag, enten man liker korps eller ikke. Og finstasen skal på, enten man har bunad eller ikke. I fjor på denne tiden publiserte jeg et innlegg om en 17. maikyse som jeg hadde strikket på strikkemaskin. Nå nærmer 17. mai seg på nytt, og jeg har fått en bestilling på det samme garnet jeg brukte på denne kysen, sammen med en forespørsel om jeg ville selge denne oppskriften.
Men jeg selger ikke oppskriftene mine, jeg deler dem gratis 😉 Så jeg måtte ned i arkivet (les: notatblokken jeg noterer i med stygg og hurtig skrift underveis mens jeg strikker) for å finne frem notatene fra da jeg strikket denne kysa. Nå har skriften blitt tydet og fortolket, og oppskriften er klar.
Jeg hører nok fra meg igjen før 17. mai er over, men likevel vil jeg ønske alle en riktig flott Grunnlovsdag! Og husk at 17. mai aldri ville vært den samme uten alle musikantene som går gatelangs sammen med korpset sitt, alt for Det Norskes Folk sin skyld. Ta vare på dem, klapp til Gammel Jegermarsj og syng høyt sammen med dem når de spiller Ja, vi elsker! Det fortjener de virkelig!
