Et lite innblikk i en håndarbeidsgal trebarnsmors feriesyssler

Vinterferien her i vest er over. Hverdagen er i gang igjen, og livet går sin vante trall. Vi kom hjem fra en lang ferie søndags kveld. Det var jammen godt å finne den vante dumpen i favoritthjørnet i sofaen, ha strikketøyet i fanget, og bare nyte det å være hjemmet. For det er ingen tvil i min sjel at begrepet «Hjem, kjære hjem», virkelig kommer til sin rett når man har vært borte en stund.

Ferien vår startet som alltid med en lang biltur, og skal man på biltur må man ha med strikketøyet. Jeg satt og strikket på en kashmirgenser til meg selv, da den ene tvillingjenta kastet opp så det sprutet. Ned i håndarbeidsvesken min, utover strikketøyet, og til og med ned i vesken der jeg hadde pakket med meg nistemat. Når vi endelig parkerte utenfor et kjent hus i Vennesla, og vi fornøyd kunne konstatere at vi var fremme – DA kastet den andre tvillingjenta opp. Herlig.

IMG_1545 copyMen heldigvis har ferien bestått av flere ting enn bilturer og oppkast. Litt snø og ski, litt badeland, noen besøk her og der, og masse god mat. Og masse håndstrikk. Strikkemaskinene stod igjen hjemme, og jeg måtte nøye meg med strikkepinnene. Men det er godt det også, noen ganger, og slippe synet av de strikkemaskinene. Å sitte med føttene i varme, hjemmestrikkede raggsokker, se på tv, drikke en kopp med te, og høre lyden av strikkepinner som går i en forrykende fart. Det er som balsam for sjelen!

Jeg hadde med meg to genserprosjekter denne ferien. En kashmirgenser til meg selv og en setesdalsgenser til min mor. Begge har jeg strikket en del på i løpet av ferien, men det tar nok litt tid før jeg er ferdig. Litt av årsaken til det er at jeg plutselig fant ut at jeg skulle strikke raggsokker i ferien. Også sokker da, som jeg egentlig ikke kan fordra å strikke for hånd. Men slik ble det: et par sokker til meg selv – og et par «tubesokker» til min datter. Disse tubesokkene har jeg hørt masse om før, og jeg har lenge lurt på hva som er så fantastisk med dem. Nå vet jeg det: de er enkle å strikke (du slipper å strikke hæl) + at de er litt onesize-aktig. Mine 2-årige tvillingjenter kunne like gjerne hatt disse sokkene på seg, som 4-åringen. Og jeg er sikker på at Olivia fremdeles passer dem når hun er 6 år og. Utgangspunktet på oppskriften tok jeg herfra, men jeg la opp 40 masker med garnet Tresko på pinne nr. 3.

Sokkene ble fine de – og gode og varme. Det ble relativt tett strikket når jeg brukte dette garnet på pinne 3, og det synes jeg blir riktig så pent. Men når det er sagt, så hadde jeg ikke noen sans for garnet Tresko i det hele tatt. Det var ubehagelig å strikke med – og jeg kommer ikke til å kjøpe det igjen. Neste gang skal jeg velge Robust fra Sandnes Garn, eller en annen type sokkegarn i stede. IKKE tresko. De grå partiene på sokkene på bildet er nemlig strikket med Robust. Denne tråden var så slitesterk at jeg nesten ikke klarte å ryke tråden med hendene. Jeg måtte slite den av med litt kløkt – jeg hadde ikke sjans til å få det til på annen måte. Imponerende slitesterkt tråd! Men det var Robust, altså. Ikke Tresko.

Da jeg dro fra Sandnes på vei til vinterferie, var jeg veldig lei av strikkemaskinene mine. Jeg var vel egentlig ganske sliten av hele greia, og jeg tenkte litt på at jeg burde bruke tiden min på andre ting enn bare blogg og håndarbeid fremover. Men vel hjemme igjen var jeg full av energi. Jeg kunne nesten ikke vente med å starte strikkingen igjen.

Man skal ikke undervurdere en friperiode. Det kan gi kroppen akkurat det den trenger for å få ny energi og livslyst!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *