En kollega satt en dag og tittet på noen pene klær på internett mellom basketakene på jobb. Hun fant plutselig en genser hun likte kjempegodt, men til sin skuffelse fant hun ut at den var litt for kort. «Akk, hadde jeg bare hatt noen som kunne strikke til meg», sa hun, og kikket lurt på meg 🙂
Historien var i hvert fall fall noe liknende dette, og resultatet sier egentlig seg selv – jeg sa meg mer enn villig til å strikke til henne.
Plutselig kunne min kollega se etter klær på nettsteder hun aldri hadde vurdert før. Jeg viste henne nettsidene til Sandnes Garn, og hun var ikke til å stoppe. Hun forventet å se en haug med mariusgensere og setesdalskofter i god gammeldags strikkestil, men i stede fant hun moteriktige plagg i nydelige garnkvaliteter og i mange flotte farger. Det ble for fristende både for en strikkegal frue som meg, og en motebevisst kollega som henne. Det hele endte med at hun skrev ned en liste med 4 gensere hun hadde lyst på, og her presenterer jeg altså den første av disse fire.
Camille Ponchosweater, som Sandnes Garn kaller den, er strikket i en relativt ny garnkvalitet som de kaller Tynn Alpakka Ull. Jeg har brukt Alpakka Ull en del før, og det er et garn som jeg liker svært godt. Derfor antok jeg at Tynn Alpakka Ull også skulle være et godt garn, og jeg ble definitivt ikke skuffet 🙂
Genseren har en vanskelighetsgrad som de kaller «vanskelig», og min kollega rynket på nesa av dette. Men jeg lar meg ikke skremme så lett. Jeg bestemte meg for å strikke denne på strikkemaskinen, og måtte derfor gå grundig til verks på mønsteret, ta alle delene fra hverandre, og så sette det sammen på en måte som en strikkemaskin kan takle. Etter en del arbeid med penn /papir og DesignaKnit, fikk jeg til slutt et mønster som jeg var fornøyd med.
Jeg valgte å strikke denne på LK150, fordi jeg opplevde at finstrikkeren jobbet litt tungt med dette garnet. I ettertid har jeg fått inn en vanvittig god garnvoks, og hadde jeg vokset med dette, tror jeg garnet hadde glidd godt igjennom SK280’en også. Men det får stå for prøve en annen gang.
For å få til å strikke denne genseren, måtte jeg dele opp genseren i 8 forskjellige deler. To flettedeler (foran og bak), to armer, og 4 deler – en på hver side av flettedelene. Det var litt av en oppgave å holde styr på alt dette når jeg skulle montere, men med tunga beint i munnen og med god hjelp fra min kjære Hague Linker, gikk det egentlig veldig greit!
Flettene har jeg strikket for hånd fordi jeg ikke klarte å få det til på maskin. Men i ettertid har jeg lært meg hvordan jeg kan få til akkurat dette mønsteret på maskin, og skulle jeg strikket genseren på nytt, ville jeg ha strikket også flettene på maskin.
Vrangborden forsøkte jeg å strikke på maskin, men jeg fikk simpelthen ikke til å få det resultatet jeg ønsket. Det så maskinstrikket ut, og ble mye strammere enn når jeg strikket for hånd. Til slutt gav jeg opp, og fant frem strikkepinnene, og først da fikk jeg det som jeg ville ha det.
Min kollega var svært fornøyd da hun fikk genseren, både med tanke på farge og fasong. Og om jeg skulle si det selv, så vil jeg påstå at hun kledde den riktig så godt! 🙂
Genseren er altså strikket på en LK150 strikkemaskin, ved hjelp av mønster fra Sandnes Garn og DesignaKnit. Garnet som jeg har striket med er Tynn Alpakka Ull i en nydelig mosegrønn farge. Genseren er montert med en Hague Linker.