All good things comes to an end…

At jeg har vært utrolig heldig de siste årene har jeg visst i lang tid. Jeg har tre små friske barn – og mye fritid. En fritid jeg har brukt til håndarbeid, blogg, nettbutikk og utvikling av eget firma. Det har vært en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg har elsket denne tiden. Men jeg har også hele tiden visst at det en gang måtte ta slutt.

Jeg strikker og hrer lydbok

Jeg har til nå jobbet som kulturskolelærer. Jeg har trives veldig godt og kunne gjerne fortsatt med det. Ulempen med det er at man må vente til barna er ferdig på skolen før man kan begynne med undervisningen. Det vil si at arbeidsdagen ofte kan være sånn typisk 14-19. For småbarnsforeldre er dette lite ideelt. Når barna er i barnehagen er jeg hjemme. Når barna er hjemme er jeg på jobb. Når barna er i seng er jeg kommet hjem. Jeg ville aldri fått sett barna jeg da, hvis jeg skulle jobbet mer enn det jeg gjør i dag som kulturskolelærer.

Mor og datter

Derfor har jeg kikket etter andre lærerjobber det siste året. Jeg har søkt på diverse lærerstillinger uten å få noe napp, men uten å være spesielt lei meg for det. Jeg trivdes tross alt veldig godt slik jeg hadde det, men jeg begynte å lengte etter litt mer inntekt. Det er gøy å skrive blogg og strikke på bestilling, men det er dessverre ikke noe å bli rik av…IMG_0881

Men en kveld dukket det opp en jobb på finn.no som jeg følte var tiltenkt meg og min utdannelse. Ikke nok med det, men skolen som utlyste stillingen var en skole jeg har hatt pianoundervisning på i mange år, i forbindelse med kulturskolen. Jeg kjenner mange av de ansatte, jeg har allerede nøkkel til skolen – og de som utlyste stillingen visste godt hvem jeg var. Samme kveld som jeg så annonsen sendte jeg en mail til skolen, dagen etter sendte jeg en offisiell søknad. Bare 6 dager etter at jeg tok kontakt med dem var jeg på intervju, og noe av det første de fortalte meg på intervjuet var at «vi har flere søkere på stillingen, men du er den eneste som er blitt innkalt til intervju». Jobben var så godt som min allerede da.

Dagen etter intervjuet ringte de meg og fortalte at jobben var min. 100% lærer på en barneskole. Jeg takket ja til stillingen og lot som om jeg var fornøyd. Da jeg vi avsluttet samtalen satte jeg meg ned på gulvet og begynte å gråte. Jeg ville jo egentlig ikke ha jobben. 100% jobb utgjør en stor endring i hverdagen min, og jeg var jo så fornøyd slik jeg hadde det.IMG_0571

 

Men nå har hele sommerferien kommet og (snart) gått, og nå gleder jeg meg til den nye hverdagen. Jeg gleder meg til å være kreativ på en annen måte enn bare å strikke og sy. Jeg gleder meg masse til å lære nye ting, til å bli kjent med nye kollegaer og til å undervise mange flotte barn. Og ikke minst – jeg gleder meg til å få en ordentlig lønn som kommer fast hver eneste måned! Hipp hurra!

Men visse konsekvenser vil jo dette ha for bloggen. Med 3 små barn og 100% jobb vi jeg ikke ha samme overskudd og mulighet til å produsere håndarbeid og blogge om det. Strikkemaskintreffene går nok opp i røyk, og nettbutikken blir lagt ned når jeg har fått solgt ut det jeg har.

Men uansett hva fremtiden bringer: boggen «Tid til overs» vil aldri dø ut. At det blir en travel fremtid er det ingen tvil om, men LITT tid til overs finner man alltid. Og jeg vil fortsette å blogge. Om enn ikke like hyppig som før.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *